- Om det er noe sted i helsetjenesten det gir mening å snakke om å vri ressursveksten fra vekst i bemanning til vekst i kompetanse, må det være i sykepleietjenesten, slo forbundslederen fast. Da gir det lite mening at regjeringen nå pålegger spesialutdanningene for sykepleiere å innføre avstigningsmuligheter ved 60 og 90 studiepoeng, i tillegg til masterløp på 120 studiepoeng. Dette representerer en devaluering av våre utdanninger, slo Larsen fast.
Forbundslederen pekte på at om pasientene mottar behandling hjemme eller i sykehus, må vi sørge for at de får den hjelpen de trenger og har krav på. Den må være kunnskapsbasert og av høy kvalitet. Da må sykepleierne utvikle kompetanse og ferdigheter for å jobbe på nye måter – ofte alene.
- Vi støtter tiltakene i planen når det gjelder å etablere en ny masterutdanning i psykisk helse og rus for sykepleiere, samt en ny utdanning i avansert klinisk sykepleie rettet mot spesialisthelsetjenesten. Det bør komme flere slike tiltak i årene fremover, sa Sverresdatter Larsen.
Forbundslederen var også opptatt av å fremheve sykepleiernes sentrale rolle i pasientforløpene. Hun påpekte at det er sykepleierne som ofte holder tjenestene sammen og sørger for gode rammer rundt pasientene.
- For å skape helhetlige og sammenhengende tjenester rundt de pasientene som trenger det mest, må sykepleietjenestene og sykepleierne gis en tydelig plass og rolle, avsluttet forbundslederen og viste til de nye helsefellesskapene som nå skal etableres.
Helse- og omsorgskomiteen hadde mange gode spørsmål til NSF knyttet til avstigningsmuligheten i spesialutdanningene, helsefagarbeidernes rolle i sykehusene, og hvordan sykepleiere kan ha en tydeligere koordinerende rolle i logistikken rundt pasientene. Forbundslederen og fagsjef Kari Elisabeth Bugge utdypet disse spørsmålene for komiteen, og påpekte blant annet brukernes ønske i forrige helse- og sykehusplan om en kontaktsykepleier i tillegg til kontaktlege.