Støtte til lærere og sjukepleiere

Unio streiker i Bergen lørdag 29. mai

Her marsjerer sykepleierne til støtte for sine streikende kolleger i vårsola i Bergen på lørdag. Foto: NSF

Det er mange som har jobbet mye de siste 14 månedene. Og det er mange som har ventet for å få jobbe. Pandemien har rammet ulike yrkesgrupper på ulik vis. I samband med opptrappingen av streiken er det kritiske stemmer som har problematisert dette. Nettavisas redaktør Gunnar Stavrum mener at det er umoralsk å streike når pandemien ikke er over.

Han viser til at lærere og sjukepleiere ikke har tapt penger eller fryktet for jobben sin det siste året. Utspillet har, ikke overraskende, resultert i en polariserende debatt hvor man raskt diskuterer hvem som fortjener høgere lønn og setter ulike yrkesgrupper opp mot hverandre.

I de usikre vårdagene i fjor kunne jeg følge deler av Stavrums resonnement om usikre tider. Nå, 14 måneder seinere, mener jeg at det er mindre grunn til å kritisere sjukepleiere og lærere for at de velger å gå i streik. I løpet av det siste året har lærere og sjukepleiere stått i førstelinja under en pandemi. Samtidig viser prognoser og søkertall at Norge trenger både sjukepleiere og lærere i framtida. Da er en fornuftig lønnsutvikling viktig. Attraktiviteten til disse yrkene må økes. Vi kommer til å trenge flere både i skolen, på sjukehus og på eldresenter i framtida.

For vel ett år siden klappet vi for helsevesenet. I løpet av året har mange trukket fram hvordan lærere sammen med elever har digitalisert skolen. Klapping kan gi inspirasjon, men det er neppe nok i lengden. Yrkesgruppene som streiker er langt fra de eneste som har gjort en stor innsats det siste året. Men det er grunn til å spørre om hvor fruktbart det er å sette ulike arbeidsgrupper opp mot hverandre i denne saka.

Streikeretten er viktig i norsk arbeidsliv, og begge sider av forhandlingsbordet har et ansvar for at man kommer i mål. Når det ikke lykkes er det spilleregler som gjelder. Foreløpig har det ikke kommet fram opplysninger om at de er brutt.

(Denne helgekommentaren fra redaktør Ole Bjørner Loe Welde i Romsdals Budstikke ble publisert på Rbnett.no 28. mai og er gjengitt her på nsf.no med tillatelse)