– Sykepleiere og annet nøkkelpersonell som arbeider innenfor psykisk helse og rus har blitt omdisponert til andre oppgaver under pandemien. VG har den siste uken vist oss litt av konsekvensene av dette. Spesialisthelsetjenesten må ta et større under ansvar for disse pasientene og må også styrkes med tanke på økte psykiske helseutfordringer i kjølvannet av pandemien, sier Lill Sverresdatter Larsen.
– Oppdragsdokumentet har gjennom flere år stilt krav om at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser skal prioriteres. Den gylne regel, som sier at disse områdene skal ha en sterkere vekst enn somatisk sektor, er fortsatt ikke innfridd i noen av RHF-ene. NSF mener dette haster mer enn noen gang, påpeker Larsen.
– Vi er fornøyde med at helseministeren nå har krevd at RHF-ene skal opprette 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie i 2021. Helseregionene får også i oppdrag å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet og å styrke arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene.
– Det som venter etter pandemien er å ta igjen etterslep, det betyr ytterligere perioder med omfattende merarbeid for sykepleietjenestene. Merarbeid betyr merbetaling, og det må RHF ta på alvor – og samtidig sikre involvering av ansatte slik at belastningen blir minst mulig, sier Lill Sverresdatter Larsen.
NSF hadde en forventning til at Bent Høie gjennom denne sykehustalen skulle gi tydeligere politiske signaler om hvordan sektoren skal rustes bedre for å håndtere neste krise.
– Da er arbeidet med å beholde, mobilisere og rekruttere helsepersonell og særlig sykepleiere, helt avgjørende. Riksrevisjonen har dokumentert at mer enn hver sjette spesialsykepleier og jordmor vil nå pensjonsalder i løpet av de neste fem årene. Denne situasjonen må det tas tak i med konkrete tiltak, sier Lill Sverresdatter Larsen.