– Regjeringen har lagt frem en rekke konkrete tiltak. Nå gjenstår det å se hvordan de følges opp i praksis. Det viktigste fremover blir å få på plass finansiering og kapasitet og evne til omstilling, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Forebyggings- og behandlingsreformen har 6 innsatsområder og 76 tiltak. Det har vært knyttet stor spennening til reformen.
– NSF har fått gjennomslag for en rekke konkrete forslag som vi har spilt inn i arbeidet med reformen. Det er for eksempel en særlig satsing for redusert dødelighet, forebygging av overdoser og gode lavterskel helsetjenester, forteller Sverresdatter Larsen.
Sykepleiere er avgjørende for å lykkes med omstillingen
Helseminister Jan Christian Vestre påpekte at hensikten med reformarbeidet har vært å bli flinkere til å forebygge og til å oppdage rusproblematikk tidlig, og tilby rask og effektiv hjelp. Det har vært et overordnet mål å gjøre endringer slik at mennesker med rusavhengighet møtes med helsehjelp, ikke med straff. For å lykkes med det er sykepleiere sentrale, mener Sverresdatter Larsen:
– Sykepleiernes kompetanse og handlekraft vil være en nøkkel for å få til den omstillingen regjeringen og helseministeren ønsker. Tjenestene må alltid være organisert etter pasientenes, brukernes og de pårørendes premisser – i alle deler av helsetjenestene, sier forbundslederen.
NSFs faggrupper er fornøyd med mange av tiltakene, men bekymret for gjennomføringen
Under fremleggelsen av rusreformen var Norsk Sykepleierforbund representert med Espen Gade Rolland, leder av faggruppen for sykepleiere innenfor psykisk helse og rus (SPoR) og Ann Karin Swang, leder av faggruppen for helsesykepleiere. Begge to sa seg godt fornøyd med mange av tiltakene, samtidig som de er sterkt bekymret for økonomien og gjennomføringen.
Espen Gade Rolland er særlig fornøyd med at oppfølging av pårørende og medvirkning er et eget innsatsområde, og at det er lagt vekt på å få slutt på diskriminering av mennesker med rusproblematikk.
Helseministeren la tydelig vekt på betydning av likeverd og felles ansvar i alle deler av tjenestene for å gi lik rett til helsehjelp til alle – også de som sliter med alvorlig rus og avhengighet. I reformen foreslås det blant annet å etablere flere brukerrom, ta i bruk rusmiddelanalyser og lavterskel helsehjelp basert på brukernes premisser.
Satsing på barn og unge
Ann Karin Swang, lederen for helsesykepleierne, er også fornøyd med en særskilt satsing overfor utsatt barn og unge.
– Men det er for få konkrete nye tiltak, sier hun.
Swang setter spørsmåltegn ved om bruk av frie midler er løsningen for å få til de gode intensjonene.
Helseministeren fremhevet betydning av forebyggende arbeid blant barn og unge. Regjeringen fremme bedre samordning og koordinering av de ulike sektorene og aktørene som er involvert i det rusmiddelforebyggende arbeidet, noe Swang mener er positivt.
Justisministeren deltok også
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) holdt også en kort presentasjon på vegne av regjeringen. Mehl kunne fortelle at aktuelle lovendringer knyttet til rusreformen vil bli lagt frem i en egen proposisjon før påsken 2025. Justisministeren understreket at det fortsatt vil være ulovlig å bruke illegale rusmidler, spesielt for å skjerme og beskytte barn og unge.
Helseministeren og justisministeren ga tydelige lovnader om å sikre faglig forsvarlig oppfølging av de som sliter med alvorlig rusmiddelproblematikk. Norsk Sykepleierforbund vil følge opp rusreformen med klare krav om økte midler til implementeringen og gjennomføringen av tiltakene.