Avtaleparter er regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten, i egenskap av arbeidsgiver, part i avtalen.
Gjennom den nye avtalen er dagens sykelønnsordning videreført, og regjeringen forplikter seg til ikke å foreslå endringer i avtaleperioden, verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere. Men, det er lagt til en setning om at partene «kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn».
Mål
Avtalen har to mål: - Å få ned sykefraværet; Det skal reduseres med 10 prosent basert på snittet i 2018. - Og den skal redusere frafall; Med frafall menes personer som ikke kommer tilbake i arbeid etter lang tids sykefravær.
Virkemidler
IA-avtalen setter arbeidsplassen i sentrum. Satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid skal prioriteres høyt og konkretiseres. Både ledere, tillitsvalgte og verneombud er avgjørende for innsats og resultater. Innsatsen når det gjelder opplæring og kunnskapsbasert arbeid intensiveres.
Organisering og ansvarsplassering følger i all hovedsak tidligere ordninger. NAVs arbeidslivssentre skal fortsatt være en viktig medspiller.
Den nye fireårige Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er annerledes enn tidligere avtaler. Denne avtalen gjelder hele arbeidslivet, ikke bare IA-bedrifter. Det vil si at alle virksomheter får tilgang til IA-avtalens virkemidler. Inkluderingsdugnaden skal heretter ivareta behovet for å inkludere de som står utenfor arbeidslivet. Det er satt av penger til flere tiltak – blant annet skal det etableres særskilte programmer for utvalgte sektorer og bransjer, og det skal lages en webportal.
Avtalen bygger på trepartssamarbeidet og på partssamarbeidet på arbeidsplassene. Dette er bærebjelker i inkluderingsarbeidet, og det understrekes at den norske arbeidslivsmodellen har gitt gode resultat for Norge.