I 2019 avdekket Aftenposten 13000 voldshendelser og overgrep ved norske sykehjem. En NTNU-studie bekreftet senere at dette er et problem. Flere enn sju av ti av de ansatte på sykehjem meldte om vold og forsømmelse. Tallene fra undersøkelsen er en sammenfatning av alt fra grove overgrep – som heldigvis forekommer sjeldent, til ignorering som dessverre forekommer altfor ofte.
Helseministeren innkalte torsdag flere aktører i helsevesenet for å diskutere tiltak og virkemidler mot forsømmelser, vold og overgrep i helse- og omsorgssektoren. Blant de inviterte var Norsk Sykepleierforbunds leder og fagsjef Bente Lüdemann.
– Folka våre, de som jobber på sykehjem, de gjør stort sett så godt de kan. De er innmari flinke og strekker seg lengre for pasientene sine enn noen kan forvente. De strekker seg lengre enn de burde med hensyn til sin egen helse. Medieoverskrifter om vold på norske sykehjem handler ikke om ondskap eller vond vilje. Det skjer fordi politikere og arbeidsgivere gir krav etter krav, uten at det følger med finansiering, rammebetingelser og mulighet til å ansette folk nok til at sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter kan gjøre jobben sin, ut fra det kunnskapsnivået de har, sa Sverresdatter Larsen i møtet.
NTNU-undersøkelsen avdekket også at forsømmelser er et problem, som at helsepersonell ikke kan beskytte pasientene, eller at de ikke oppfyller grunnleggende pleie- og omsorgsbehov. Halvparten av helsepersonellet i undersøkelsen beskriver at de ikke rekker å hjelpe pasienter med mat, drikke, hvile, dobesøk, bevegelse, unngå liggesår eller til å puste godt.
Dette er forsømmelser som gjør at sykepleierne går hjem med dårlig samvittighet. Forsømmelser som skjer fordi det er for lite folk på jobb, for lite teknologisk verktøy som hjelper dem, for lite folk med kompetanse på demens, symptomforebygging og voldsforebygging. Forsømmelser som gjør at sykepleierne over tid vurdere å bytte yrke.
– Dette skjer ikke fordi de ansatte er slemme, eller vil vondt. Det skjer fordi politikere og arbeidsgivere ikke har bidratt med rammebetingelser og folk nok til at de kan gjøre jobben sin. Dette er et systemproblem på nasjonalt nivå. Det er et samfunnsproblem som krever nasjonal og tverrpolitisk innsats, sa NSF-lederen.
Noe av det som defineres som vold skjer fordi vi mangler kunnskap, andre ganger er det dilemmaer som må finne pragmatiske løsninger på. Mange ganger er vi for få på jobb og for mange oppgaver til at vi kan bruke tid og kommunikasjonsteknikker.
Norge mangler 7000 sykepleiere og 1900 helsefagarbeidere i dag, og mangelen er størst i eldreomsorgen. Om kun 14 år vil det mangle 40000 sykepleiere og helsefagarbeidere.
– Sykepleiere og helsefagarbeidere kan ikke lenger bufre for et system som er underbemannet, feilbemannet og underfinansiert. En av fem planlagte sykepleiervakter er uten sykepleiere. Vi ser også en tendens i retning av økende innslag av personell uten helsefaglig utdanning, sa Sverresdatter Larsen.
– Vi trenger ikke flere utredninger, vi trenger handling. Vi har nok kunnskap. Belastningen må ned, lønna må opp slik at vi beholder livsnødvendig kompetanse på jobb i eldreomsorgen. Slik at vi sikrer de som trenger oss mest. Slik at liv er verdt å leve uansett alder eller bosted, sa hun.