I debattserien kalt «Grenser for offentlig velferd» inviterer KS ulike politikere, forskere, helseansatte og andre for å diskutere tiltak som kan bidra til å dempe bemanningsbehovet, samtidig som innbyggerne får gode helse- og omsorgstjenester.
Diskusjonen ble ledet av Anne Hafstad, som er tidligere forsker, helsejournalist og sykepleier. Temaet ble innledet av Else May Botten, som er statsforvalter i Møre og Romsdal.
– Forventningene til helse- og omsorgstjenestene våre er høye. Innbyggerne våre har rett til helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, påpekte Else May Botten i sin innledning.
Debatten som fulgte, samlet representanter fra KS, Helse- og omsorgsdepartementet og fagmiljøene. Det ble blant annet pekt på at dagens helsetjeneste i økende grad forsøker å unngå all risiko gjennom mer kontroll og dokumentasjon.
Dokumentasjonskrav stjeler tid fra pasientene
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet kommenterte at vi ofte dokumenterer for å ha ryggen fri, både overfor kontrollsystemene og pasientene.
– Det vi trenger nå, er en felles forståelse av hva som faktisk må dokumenteres, slik at tiden kan brukes på det som betyr noe for pasientene, fortsatte hun.
NSF mener dagens dokumentasjonsregime tapper tjenestene for tid og kvalitet. Ifølge undersøkelser bruker sykepleiere i snitt to timer hver dag på dokumentasjonsarbeid, tid som burde gått til pasienter.
– Vi må ha større tillit til helsepersonells faglige vurderinger, gjøre bedre prioriteringer og benytte teknologiske løsninger som frigjør tid til pasientnær omsorg, sa nestleder i NSF Kai Øivind Brenden.
– Dokumentasjon skal støtte faglig kvalitet, ikke erstatte den. Vi trenger smartere systemer og tillit til fagfolk med mer tid til pasientene, sa Brenden.
Tålegrensen er nådd
Norsk Sykepleierforbund advarer om at velferdsstatens tåleevne snart er brukt opp. Når tusenvis av sykepleierstillinger står ubesatt og dokumentasjonskravene vokser, trues både pasientsikkerhet, faglighet og beredskap.
– Når stadig flere oppgaver legges på for få hender, øker risikoen for feil, utbrenthet og moralsk stress. Vi må tørre å diskutere hvor grensen går, både for sykepleiernes forsvarlighet og for samfunnets forventninger, sa nestleder Kai Øivind Brenden.
Han pekte på at velferdssystemet ikke kan bygges på at sykepleiere strekker seg uendelig langt:
– Det må være mulig å si at grensen er nådd, uten å måtte velge mellom lojalitet til pasienten og egen faglig integritet.
– Fremover må vi våge å snakke åpent om hva samfunnet realistisk kan love, og hva som kreves for at pasientene fortsatt skal få forsvarlig helsehjelp. Det er en samtale sykepleierne må stå midt i. Sykepleiernes erfaringer fra frontlinjen er nøkkelen til å finne løsninger som både gir trygghet for pasientene og bærekraft for velferden, avsluttet Brenden.
Panelet
- Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen, ordfører i Øvre Eiker (H)
- Marte Kvittum Tangen, fastlege, tidligere leder av Norsk forening for allmennmedisin
- Solveig Klæbo Reitan, professor, lege og spesialist i psykiatri
- Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
- Kai Øivind Brenden, nestleder i Norsk Sykepleierforbund
- Mari Trommald, avdelingsdirektør for helse og velferd, KS