Lite om helse i distriksmeldingen

Sigbjørn Gjelsvik og Lill Sverresdatter Larsen

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen (NSF). Bildet tatt ved en tidligere anledning. Foto: Jon-Fredrik Braadland-Konstali

I går la kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik fram den nye stortingsmeldinga om distriktspolitikken. Norsk Sykepleierforbund hadde på forhånd forventninger til at meldingen skulle framheve helse- og omsorgstjenestenes avgjørende betydning for lokalsamfunnene.

– Samfunnets totalberedskap avhenger av helsetjenestene. Den sammenhengen kommer ikke godt nok fram i regjeringens meldinger. For at det skal være mulig å bo, drive næringsvirksomhet der og ha en beredskap for krise, krig og katastrofer så må det være tilgang til sykepleiere, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Lite om hvordan beholde og rekruttere

Ifølge norske kommuner er sykepleiere den yrkesgruppen det er mest utfordrende å rekruttere. Det er derfor behov for tiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere. Distriktsmeldingen anerkjenner betydningen for større og mer faglige fellesskap for å kunne rekruttere og beholde personell. Det har særlig betydning i områder med små fagmiljø. Dessverre står det lite i meldingen om hvordan vi skal få dette til.

I februar publiserte Nasjonalt senter for distriksmedisin og Norsk Sykepleierforbund kunnskapsoppsummeringen «Rekruttere og beholde sykepleiere i distriktskommuner», som ble overbrakt statsråd Sigbjørn Gjelsvik. Han gikk da langt i å love at momenter derfra skulle innarbeides i distriksmeldingen, og uttalte at rekruttering av sykepleiere er en nasjonal utfordring.

– Vi hadde håpet på flere konkrete tiltak for å beholde og rekruttere sykepleiere i distriktene, sier Sverresdatter Larsen.

Hun peker på at det som er bra i distriksmeldingen, eksempelvis at regjeringen ønsker å satse på desentraliserte og fleksible sykepleierutdanninger. Det vil tilføre kompetanse i mindre sentrale strøk. For å få det til må det sikres flere praksisplasser i kommunene.

Tverrfaglighet og samhandling

Ifølge distriktsmeldingen ønsker regjeringen en tverrfaglig allmennlegetjeneste, noe Norsk Sykepleierforbund mener er klokt.

– Sykepleiere med master i avansert klinisk allmensykepleie (AKS) har en spesialisert breddekompetanse som vil være viktig i små kommuner. Erfaringene med AKS som en del av primærhelseteam har vært gode, og omtales særskilt i regjeringens nye eldrereform Bo trygt hjemme. Sykepleiekompetansen er en selvsagt del i en tverrfaglig allmennhelsetjeneste, mener Sverresdatter Larsen.

Mer og bedre samhandling og økt bruk av digitalisering er noe regjeringen framhever i meldingen. De har med et eksempel på legevakt-satellitter på Balestrand, der legen via telemedisinsk kommunikasjon kan ordinere behandling og medisiner. Sykepleierne på Balestrand møter pasienten og gir den nødvendige helsehjelpen. Flere legevaktssatelitter er eksempel på riktige bruk av legevaktstilskuddet på 50 millioner kroner.

Nedskrivning av studielån

Regjeringen skriver i meldingen at de vil vurdere endringer i gjeldslette av studielån i forbindelse med statsbudsjettet, og på pressekonferansen sa statsråden at de tenkte å foreslå økning i tiltakssonen.

– Vi vet at nedskriving av studielån er et av tiltakene som fungerer for å beholde og rekruttere sykepleiere i Nord-Troms og Finnmark. Grunnskolelærere får mer i gjeldsslette enn andre, og leger får i tillegg gjeldsslette av studielån også i en rekke andre utvalgte distriktskommuner. Det vil være klokt å også vurdere å gi sykepleiere økt gjeldsslette, samt i flere distriktskommuner, som et tiltak for å rekruttere og beholde, uttaler Sverresdatter Larsen.