– Dette handler om mer enn enkelthendelser og ulykker. Vi må utvide forståelsen av HMS til å omfatte de langsiktige helseskadene som oppstår når arbeidsbetingelsene er skadelige, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).
HMS handler om mer enn ulykker
Ifølge Arbeidstilsynet skyldes bare én prosent av arbeidsrelaterte dødsfall ulykker. Det store problemet er helseplager som utvikles over tid. Forebygging må være systematisk, ikke sporadisk. Derfor har NSF i samarbeid med Sintef etablert «Sykepleierkohorten» – en langsiktig studie som følger sykepleiere over tid. Over 18 000 sykepleiere har deltatt i den første rapporten.
– Vi trenger kunnskap for å endre praksis. Sykepleierkohorten gir oss et tydelig bilde av hvordan belastningene utvikler seg, og hva som må gjøres, understreker Larsen.
Kombinert belastning – når 1 + 1 blir 3
Rapportene viser at mange kvinnedominerte yrker har en kombinasjon av høy belastning fra både psykososiale og ergonomiske faktorer. Relasjonelle og emosjonelle krav, rollekonflikter og vold kommer på toppen av fysisk krevende arbeid. Når flere belastninger virker samtidig, forsterkes effekten.
– Dette er ikke bare et spørsmål om tunge løft eller stress. Det er summen av alt. Når kravene kombineres med manglende tid til restitusjon, blir resultatet langvarig sykefravær, sier Larsen.
For dårlig vern – og sviktende ledelsesansvar
Arbeidsgiver har ansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Likevel viser Sintefs målinger at bare 19 prosent av sykepleiere opplever at dette er på plass. Verst er det i kommunal sektor, med kun 16 prosent.
– Det er uakseptabelt at toppledelsen ikke tar dette ansvaret på alvor. Når nesten halvparten av sykepleierne opplever at ledelsen ikke støtter tiltak for å unngå overbelastning, har vi et alvorlig problem, sier Larsen.
Rammevilkår og konsekvenser
Sykepleierledere rapporterer dårligere rammevilkår enn før. Budsjett og bemanning henger ikke med endrede behov. Resultatet er høyt sykefravær, utfordringer med rekruttering og stor belastning på fast ansatte.
– Vi ser en tydelig sammenheng mellom manglende ressurser og økt risiko for helseskader. Dette må politikerne ta inn over seg, advarer Larsen.
Ny teknologi – frigjøring eller mer belastning?
Digitalisering og ny teknologi blir ofte lansert som løsningen. Men bare 7 prosent opplever frigjort tid, mens 40 prosent rapporterer økte krav til dokumentasjon.
– Endringer må skje med reell involvering av ansatte. Autonomi og mestring er avgjørende for et godt arbeidsmiljø, men blir ofte oversett, sier Larsen.
Hva må gjøres?
Larsen peker på fem nødvendige tiltak:
- Systematisk HMS-arbeid som ser psykososiale, ergonomiske og organisatoriske faktorer i sammenheng.
- Sterkere lederansvar – toppledelsen må prioritere helse og velferd.
- Bedre rammevilkår for bemanning og budsjett.
- Reell involvering av ansatte i digitalisering og endringsprosesser.
- Støttepersonell og kompetanseheving for å redusere belastningen.
– Med dagens utfordringer og regjeringens ambisjoner for helsetjenesten, er det ikke rom for å fortsette som før. Vernet må styrkes for sykepleiernes skyld, og for pasientenes, avslutter Larsen.