Kun 2 av 60 kommuner har tallfestet behovet for plasser, boliger og personell, fastslår Riksrevisjonen i ny rapport. Kommunene mangler oversikt over kvalitet i tjenestene og melder at de har verken tid eller kompetanse til å planlegge for fremtidig vekst. Videre beskrives det at helse- og omsorgstjenestene er underdimensjonert, med høy risiko og overhengende fare for svikt.
Må få konsekvenser
– Vi deler Riksrevisors tydelige beskrivelse av funnene som urovekkende og alvorlig. Dette er den største utfordringen vi som samfunn står overfor. Dette må få konsekvenser for de politiske prioriteringene. Budsjettforliket om revidert nasjonalbudsjett viste at realiteten ikke har sunket inn, sier Sverresdatter Larsen.
Riksrevisjonen bekrefter igjen at kommunene ikke er rustet for økningen i antall eldre. Allerede i 2030 vil vi på landsbasis ha flere eldre over 65 år enn yngre her i landet. Syv stortingsmeldinger har blitt fremlagt om dette temaet siden 2018, alle drøfter utfordringene knyttet til kompetanse og vekst i behov.
Mer kompetanse
– Svaret på utfordringene må være mer sykepleierfaglig kompetanse, ikke mindre. Den kompetansen må være nær pasienten, vi må ha sterkere faglig ledelse, forpliktende planer for kapasitet og kompetanse, og nasjonale virkemidler som faktisk treffer kommunenes behov. Å svekke kompetansekrav eller skyve mer ansvar over på pårørende og den enkelte eldre vil øke risikoen for svikt.
Fredag 12. juni legger regjeringen frem Helsepersonellplan 2040. Vi forventer at det følger at det blir en plan med reelle virkemidler, også i form av finansiering.
Noen av hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport
2 av 60 kommuner hadde tallfestet framtidig behov for plasser, boliger og personell
Dette er rapportens mest oppsiktsvekkende styringsfunn. Svært få kommuner har et konkret beslutningsgrunnlag for å møte veksten i antall eldre. De fleste kommuner vet at behovene kommer, men har ikke beregnet hvor store de blir. Da er det vanskelig å iverksette tilstrekkelige og målrettede tiltak.
Antall personer over 80 år vil om lag dobles fram mot 2040
Dette er det viktigste bakteppet for hele rapporten. Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig og dette er ikke en fremtidig utfordring, den er allerede i gang.
Nesten tre av ti årsverk i de brukernære tjenestene utføres av personell uten helsefaglig utdanning
Kommunale helse- og omsorgstjenester har fått rundt 32 000 flere årsverk siden 2015. 28 prosent av årsverkene utføres av ansatte uten helsefaglig utdanning. Når pasientenes behov blir mer komplekse, blir kompetanse viktigere – ikke mindre. Problemet handler ikke bare om antall ansatte, men om kompetanse, organisering og framtidig kapasitet.
31 prosent av årsverkene har høyere helseutdanning
Andelen sykepleiere og andre med høyere helsefaglig utdanning har vært relativt stabil. I følge SSB har bemanningssammensetningen i flere helsetjenester endret seg etter 2020, med en reduksjon i sykepleierandelen og en økning i andelen ufaglært personell i pasientrettet arbeid. Økt kompleksitet i tjenestene er ikke blitt møtt med tilsvarende styrking av den høyeste kompetansen.
28 prosent av kommunene hadde gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser på området som ble undersøkt
Flertallet mangler grunnleggende risikovurderinger. Man kan ikke iverksette risikoreduserende tiltak i forhold til noe man ikke har kartlagt.