– Med faget i front – og sykepleieetikken som grunnmur. Gratulerer med mer enn 40 år i sykepleieetikkens tjeneste, innledet Lill Sverresdatter Larsen i sin hilsningstale til representantene fra jubilanten.
Rådet for Sykepleieetikk ble etablert av NSFs landsmøte i 1981. Før dette hadde det flere ganger vært fremmet forslag om et eget sykepleieetisk råd i NSF, men inntil da ønsket forbundsledelsen å behandle saker av etisk karakter selv.
Det som endret dette var to store, svært alvorlige saker – saken om Arnfinn Nesset, sykehjemsbestyreren som ble dømt for en serie drap på pasienter ved institusjonen han ledet, og alle avsløringene om uverdige forhold ved Reitgjerdet sykehus.
Det første «Rådet» besto av ganske unge, meget engasjerte sykepleiere.
De første yrkesetiske retningslinjer ble utviklet i løpet av 80-tallet, og har hele tiden etter dette vært et levende og viktig redskap for både sykepleiere og sykepleierstudenter.
Her er noe av Lill Sverresdatter Larsens hilsen i forbindelse med jubileet:
– De yrkesetiske retningslinjene har vært sykepleierstudentenes beste venn – først i form av et lite papirhefte man kunne ha med seg i uniformslommen, og nå som en viktig ressurs på våre nettsider.
Første gangen jeg hørte om NSF var faktisk gjennom yrkesetiske retningslinjer, sa forbundslederen.
Etikksidene er blant de best besøkte sidene på nsf.no, bare slått av oppslagsordet «lønn». Studentene også i dag bruker dette flittig i sin oppgaveskriving, og også i etiske refleksjoner i praksis.
Rådet for sykepleieetikk har gjennom 40 år vært en tydelig stemme både innad i NSF og utad i media og i samfunnet. Likevel er behovet for etisk bevissthet, etisk praksis og etisk fokus i alt helsepolitisk arbeid, tørre enn noensinne.
Vi sykepleiere erfarer altfor ofte at våre sykepleieidealer, men også juridiske minstemål, som faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, er i konflikt i møtet med administrative og økonomiske styringsmodeller.
Her har Rådet for sykepleieetikk en viktig rolle – ved å legge rammer for hva som er etisk forsvarlig, ved å behandle henvendelser fra medlemmer som står i vanskelige dilemmaer, og ved at de i sin tid innførte og nå nylig oppdaterte og reviderte yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, som gir hjelp og støtte til å argumentere for, og til å arbeide faglig og etisk forsvarlig.
Hver eneste hverdag, søndag og helligdag – døgnet rundt – sikrer sykepleieres kliniske og organisatoriske kompetanse helsetjenestenes kvalitet, pasientsikkerhet og pasientforløp. Vår fagkompetanse har betydning for grenseoppganger mellom liv og død, mellom jus og etikk, mellom behandling og overbehandling og mellom paternalisme og unnlatelsessynd.
Å oppleve faglig- og etisk forsvarlige helsetjenester, som er forutsigbare og effektive, er viktig for oss alle sammen. Et godt helsevesen er selve grunnmuren i velferdssamfunnet.
Helsepersonellkommisjonen varslet i sin rapport tidligere i år at helsetjenesten ikke kan opprettholdes på samme nivå som tidligere i fremtiden, på grunn av økende antall med behov for helsehjelp og stadig større mangel på helsepersonell.
Hvis vi ikke kan forvente tjenester «på samme nivå for før» hvordan skal vi da fortsette? Hva er godt nok, og når er det ikke godt nok?
Hvem er det som skal sette grensene for dette? Hvordan kan vi på best mulig vis sikre at det er de rette føringer som ligger til grunn for planlegging og utøvelse av framtidens helsetjenester?
Som sykepleier skal vår kompetanse og etikk sikre «godt nok» ut fra et sykepleiefaglig perspektiv.
Å gjøre noe nesten bra, eller det som er definert som godt nok ut fra de ressurser man til enhver tid har til rådighet, uten at reelle behov legges til grunn, utfordrer både etikk, faglighet, likeverdighet og kvalitet.
Dårligere kvalitet på arbeidsmiljø og brannslukking i stedet for planmessig, kunnskapsbasert tilnærming til oppgavene, utfordrer kvaliteten. For lav bemanning eller -kompetanse er årsak til økt sykefravær, større belastning på de som er tilbake og høye utgifter til vikarinnleie. Dette gir vanskeligheter med å rekruttere og beholde ansatte med rett kompetanse, og utfordrer kontinuiteten og kvaliteten. Rammer for faglig og etisk refleksjon i fellesskap er omtrent ikke-eksisterende altfor mange steder.
Sykepleiermangelen er godt kjent. For pasientene øker det risiko for feilbehandling. Det gir en økt opplevelse av sårbarhet og maktesløshet i møte med helsetjenesten, og økende mistillit fra pasienter og pårørende.
For sykepleiere og annet helsepersonell er det økt risiko for utbrenthet, emosjonell utmattelse (compassion fatigue), for moralsk stress, forråelse (at man slutter å bry seg), mistrivsel, økt sykefravær og flukt fra yrket.
Når sykepleieledere spør «Hvilken lov skal vi bryte i dag?», må vi ta utviklingen på alvor.
Sykepleierstudenter etterspør praksisplasser og veiledere som gir tro på trygge fagmiljøer og støtte til å utøve sykepleiefaget. Vi må ha mot til å si ifra når utviklingen går i feil retning
Da jeg stilte til valg i 2019 sa jeg «faget i front». Fordi samling rundt sykepleiefaget skiller NSF fra en hvilken som helst annen fagforening som tilbyr sykepleiere medlemskap. Taktskiftet gjelder derfor betydelig bruk av sykepleiefaglig ekspertise, fra eksempelvis faggrupper og rådet for sykepleieetikk – grupper som også må involveres mer i organisasjonens beslutningsprosesser.
Etisk bevissthet og etisk refleksjon er viktig for å yte tjenester av god kvalitet og for pasientsikkerheten. Etikken er også viktig for å ta vare på oss selv i det daglige arbeidet, for å redusere moralsk stress, enten du er leder eller jobber i klinikk eller med undervisning, forskning eller forvaltning.
Grunnleggende etiske prinsipper er et premiss for faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie.
Sykepleiernes arbeid preges av travle hverdager med stadig nye oppgaver og stadig mindre tid til å se, observere, vurdere, samtale, informere og samarbeide med pasient og pårørende, og planlegge sykepleien. Det er altfor ofte en stor kontrast mellom virkeligheten mange steder der ute slik den beskrives av sykepleiere og sykepleierledere, og det som beskrives i lover, forskrifter, veiledere, NOU-er og andre offentlige dokumenter.
Mange sykepleiere opplever at de står alene som forvaltere av velferdsstatens ansvar og pasientenes verdighet – uten myndighet til å fylle verken lovkrav eller kvalitetskrav.
De må gjøre mange valg i hverdagen mellom alternativer hvor ingen fremstår som gode, noe som setter dem i etiske dilemmaer, og som medfører moralsk stress.
Det er altfor mange fortellinger om sykehus hvor akuttberedskapen utfordres og settes helt eller delvis ut av spill fordi man ikke har sykepleiere nok, og om en eldreomsorg hvor helt grunnleggende behov ikke ivaretas på en god måte.
Disse fortellingene antyder dårlige vilkår for faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i mange deler av tjenestene våre. Dette er særlig alvorlig i møte med alvorlige syke mennesker og deres pårørende når de er i særlige sårbare livssituasjoner.
Da er etisk bevissthet og etisk handlekraft er helt nødvendig for å ta gode, sykepleiefaglige valg på grunnleggende etiske premisser.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Truls Vasvik sa i sin hilsen:
– Det er et mål at vi skal ha god og tilgjengelig helsehjelp i hele landet. Tjenestene skal være trygge og av god kvalitet. Rådet for Sykepleieetikk sitt mandat er også å påvirke den offentlige debatten i saker som gjelder etiske refleksjoner.
Dere er en veldig levende 40-åring, og det blir ikke noe mindre behov for dere, for det er en rivende utvikling innenfor medisin, teknologi, som gjør at den etiske refleksjonen kanskje blir enda viktigere.
Jeg skal tilbake til Stortinget i oktober. Og Det er viktig at vi politikere har etiske refleksjoner rundt oss selv. Vi skal blant annet behandle ny prioritetsmelding, som inneholder tunge etiske vurderinger. Hvordan vi politikere omtaler andre enkeltpersoner i sårbare situasjoner, og det dreier seg om vi som politikere omtaler dere som fagpersoner når dere står i vanskelige situasjoner. Der tror jeg mange av oss, nesten alle, må gå en runde med seg selv, og da prater jeg om hele politikerstanden.
Det er behov for etisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten, og det må man trene og øve på – før behovet for å bruke det oppstår, derfor trenger dere gode muligheter og områder for å trene på det.
Dere og andre i helsevesenet, prioriterer oftest, flere ganger om dagen – hele tiden. Derfor er det viktig å ha noen å prate med.
Vi har et ønske om å styrke den etiske kompetansen, og jeg mener at etikkarbeidet må være forankret i ledelsen, og ikke bare i sykepleieledelsen, men i hele kommune- og sykehusledelsen. Jeg skal i hvert fall forsøke å bidra med det lille jeg kan.
Det trygger meg som innbygger at etikk er det nest mest søkte ordet på Sykepleierforbundets nettside.
Det er mange undersøkelser som har kartlagt betydningen av etikkarbeidet. Dere sier i undersøkelsene at det er svært viktig med etisk refleksjon, noen vil kanskje sette tiden dette tar opp mot andre gjøremål. Hva er viktigst? Kanskje dere rett og slett blir bedre sykepleiere ved å ha tid til å tenke på hva andre gjør? Det er ikke alt som skal måles, for at systemet som helhet kan bli bedre. Dere gjør en uvurderlig innsats for sykepleiere som står i etiske utfordringer. Når sykepleiere er gode på etiske refleksjoner, gjør at de blir bedre sykepleiere og således bedre til å sikre befolkningen i Norge, avsluttet Truls Vasvik.