Helsevesenet står i en kritisk tid og regjeringen må derfor ta kraftfulle grep. Vi trenger et bredt helseforlik som sikrer landets helsetjenester stabilitet, mener Lill Sverresdatter Larsen.
– Vi ser at helseministeren har fått til flere viktige gjennomslag. Samtidig spises mye av rammene til kommunene og sykehusene opp av underskudd og prisvekst. Den demografiske utviklingen tilsier at investeringsbehovene er store, og handlingsrommet blir derfor totalt sett fortsatt lite. Det er en viss helseprofil på budsjettet, men forsvarssektoren er som ventet den store vinneren, mener Lill Sverresdatter Larsen
Forsvaret styrkes med milliarder. Men de har ikke et eget helsevesen, men er avhengig av et sterkt sivilt helsevesen. Skal totalberedskapen i hele Norge bli bedre, krever det en helsesektor som har nok ressurser. Dette handler om Norges sikkerhet og muligheten til å opprettholde dagens bosettingsmønstre.
Vi er ved et knekkpunkt
– Vi er ved et knekkpunkt for de norske helsetjenestene. Forsvarssjefen er tydelig på at Forsvaret er helt avhengig av oss. Se dette opp imot høy vikarbruk, høyt sykefravær, frafall, høy deltidsandel, at sykepleierstillinger står ubesatte, og at vakter blir dekket av ufaglært personell. England er blant landene som har opplevd hva som skjer med helsetjenestene når helsepersonell sier nok er nok. Se heller til Danmark, hvor regjeringa nå har satt av en egen lønnspott til helsepersonell, for å sikre pasientene nødvendig helsehjelp, sier Sverresdatter Larsen.
For forbundslederen handler økte midler til helse om livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse. Skal vi ha kvalitet og kompetanse også i fremtidens offentlige helsevesen så må regjeringen virkelig prioritere helse fremover, sier Sverresdatter Larsen.
– Stadig flere lever lengre. Stadig flere har mer komplekse sykdomsforløp. Det krever mer samhandling mellom sykehus og kommuner, og at riktig kompetanse settes til riktige oppgaver. Vi ser ikke en tydelig nok satsing på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i dette budsjettet. Uten sykepleiere kollapser helsetjenestene, med alvorlige konsekvenser for hvor folk kan bo, føde barn og leve gode liv, sier Sverresdatter Larsen.
Noen positive grep, men ikke i stil til oppgaven
Sykepleierforbundet finner flere positive tiltak i statsbudsjettet som en KS-pott sykepleiere kan søke på til forskning, en satsing på helseteknologiløsninger som digitale journalføringer og digitalt helsekort for gravide, en videreføring av rekrutteringstiltak som TØRN-prosjektet, og 360 millioner til psykisk helse.
Men det er det store grepet og de større bevilgningene på helse som savnes. Sykepleierforbundet har forståelse for at utfordringene som helsesektoren står ovenfor ikke kan løses gjennom ett enkelt statsbudsjett.
– Det er helt nødvendig med tverrpolitiske og langsiktige tiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer for å løse bemanningskrisen, avslutter Sverresdatter Larsen.
Oppsummert på helse i statsbudsjettet: Helse- og omsorgsbudsjettet på 1-2-3