Jordmor og forbundsstyremedlem i NSF Kristin Holanger Bodenstein ledet debatten, der fagpersoner delte sine betraktninger rundt fødselsomsorgen. Kontinuitet og tillit var ord som gikk igjen.
Se opptak av hele debatten (Facebook)
– Når valgmulighetene blir tatt vekk, finner man alternative løsninger
Doula og fødselsfotograf Eva Rose Furmyr fortalte at hun har jobbet i fødselsomsorgen i snart 30 år, og at hun ser at den har blitt dårligere. De siste årene har blitt kontaktet av stadig flere kvinner som føler seg sviktet av fødselsomsorgen, og som har behov for en vaktbikkje under fødsel.
– Det er ingen enkel rolle å ha i et presset helsesystem der man skal ha effektivisering og følge pengene. I fødselsomsorgen trenger vi tid, omtanke og kjærlighet. De siste årene har ikke jeg heller blitt hørt.
Furmyr viste til at mange kvinner med traumatiske fødselsopplevelser velger bort sykehus ved neste fødsel. Doulaen er en forkjemper for et offentlig tilbud om hjemmefødsel med jordmor, men viser til at det ikke er tilgjengelig for alle. En undersøkelse viser samtidig at 9 av 12 som fødte uassistert, egentlig ønsket jordmor til stede.
Furmyr mener vi trenger en holdningsendring blant helsepersonell, slik at fødekvinnene kan føle seg hørt og respektert, og dermed velger sykehusfødsel fremfor en uassistert fødsel.
– En fødsel er naturlig, men ikke ufarlig
Jordmor Christina Nordkvelde, som bistår i hjemmefødsler, sa at jordmødre ikke er der for å kontrollere kroppen, men for å beskytte den.
– Plutselige endringer kan oppstå.
Nordkvelde understreket samtidig at trygghet handler om mer enn utstyr og prosedyrer:
– Det handler om hvordan vi møter kvinner. Når en kvinne føler seg trygg, øker sjansen for at kroppen gjør det den skal.
Hun advarte om at det ofte er de mest sårbare kvinnene som ender opp med å føde alene fordi de føler seg sviktet av systemet. Hun etterlyste en fødselsomsorg som trekker kvinner inn – ikke støter dem ut.
– La oss sammen skape en fødselsomsorg som er både trygg, fleksibel og relasjonsbasert. Når kvinnene får én jordmor å forholde seg til gjennom hele prosessen, bygger vi tillit.
Ønsker et offentlig tilbud om hjemmefødsel
Leder i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, påpekte at fødselstilbudet har blitt redusert til en minimumstjeneste, og etterlyste et tilgjengelig fødetilbud over hele landet, bedre bemanning og et offentlig tilbud om hjemmefødsel.
– Forskning viser at hjemmefødsel er trygt. Vi ønsker at det skal være et offentlig tilbud der vi har jordmødre som er interessert i et slikt tilbud.
Savner barnets rettigheter i debatten
Leder i Helsesykepleierne NSF, Ann Karin Swang, og barnelege Katrine Engen minnet om barnets rettigheter og risikoen ved fødsler uten helsepersonell til stede.
– Vi må også ta hensyn også til barnet som skal fødes, og til hvilket liv det skal fødes til, fastslo Swang.
Engen påpekte at vi må tørre å lytte til og lære av fortellinger som kommer fra kvinner som har valgt å føde uassistert:
– Helsepersonell må bygge opp en grunnleggende tillit.
Leder i Rådet for sykepleieetikk, NSF Berit Liland, påpekte at det er minst to mennesker å ta hensyn til i en fødsel.
– Når barnet er født, har det akkurat like sterke rettigheter som den fødende. Det har krav på faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp.
Etterlyser mer omsorg
Forbundsleder i NSF Lill Sverresdatter Larsen pekte på at omsorg for den fødende har blitt svekket til fordel for egenomsorg og effektivisering:
– Det er ikke godt nok at fødetilbudet er trygt hvis det ikke også er omsorgsfullt. Vi må tilbake til omsorgslogikken. Det er noe som har gått for langt i retning av en medisinsk og økonomisk logikk. Det er er strukturelt og er knyttet til kvinner og kvinnehelse.
Forbundslederen pekte på at debatten om uassisterte fødsler er et tegn på at tilliten til helsepersonell har begynt å forvitre.
Som svar på bemanningsutfordringene viste statssekretær i Helsedepartementet Karl Kristian Bekeng (Ap) til bemanningsnormen som sykehusene skal rapportere på, og økningen i antall utdanningsstillinger. Han la også til at vi må finne ut hvordan vi kan bruke personellet vi har, best mulig.
– Jeg tror det er potensial for å gjøre store, gode reformgrep på dette feltet de neste fire årene, avsluttet han.
