Hvorfor har vi forhandlet pensjon nå?
I 2011 ble det etablert en ny modell for alderspensjon i folketrygden. Denne endringen medførte at alle yrkesaktive år teller med i pensjonsgrunnlaget, og at pensjonsbeholdningen (det du har tjent opp i pensjon) ved pensjoneringstidspunktet, deles opp i det antall år du er forventet å motta pensjon.
I og med at gjennomsnittlig levealder øker, ble det innført en levealdersjustering av alderspensjonen. For å få samme nivå på pensjonen som tidligere, må de yngre årskullene jobbe lenger, da de er forventet motta pensjon i flere år enn tidligere årskull.
I 2018 ble det samme prinsippet for pensjon også innført for tjenestepensjonen i offentlig sektor. Dette betyr at i tillegg til det man får utbetalt fra folketrygden, mottar man et tillegg for den opptjente tjenestepensjonen, samt en livsvarig AFP.
Det har siden 2018 vært flere forsøk på å komme til enighet om ny særalderspensjon. Utfordringene har vært å komme frem til en løsning som gir medlemmene en reell mulighet til å gå av tidligere enn andre grupper og som sikrer en livsvarig tjenestepensjon. I år ble partene enige om en slik løsning.
Jeg er født i 1964 og lurer på hva denne endringen betyr for meg?
For de som er født i 1963 og 1964 er dagens regelverk videreført. Det betyr at du med full opptjening vil være sikret 66 % ved avgang i tråd med dagens regelverk. Du bør uansett ta kontakt med din pensjonsleverandør som kan gi deg den endelige beregningen av din fremtidige pensjon, basert på din opptjening i ulike arbeidsforhold.
Hvor mye vil jeg få i pensjon når jeg går av som 65-åring?
Dette kan vi ikke gi et korrekt svar på i dag. Det skal nå lages et lovforslag som sendes ut på høring, før det endelig blir vedtatt av Stortinget. Når ordningen er vedtatt, vil pensjonsleverandøren din kunne gi deg en beregning av din kommende pensjon med avgangsalder 65.
Hvor mye kan jeg jobbe etter at jeg har gått av med pensjon med særaldersgrense?
Uavhengig av den nye avtalen om særalderspensjon som nå er inngått, foreligger det et lovforslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, om endring i sykepleierpensjonsloven med virkning fra 01.01.2024. Endringen vil kreve at sykepleiere blir medlemmer av pensjonsordningen allerede fra første time som jobbes. Stortinget må vedta forslaget før sykepleierpensjonsloven blir endret. Les mer om NSF sitt høringssvar på lovforslaget.
Når denne loven vedtas, kan du kun jobbe på pensjonistvilkår som gir en lønn på kr. 245 pr. time inntil ny lov om særalderspensjon er vedtatt. Etter at den nye loven er iverksatt, kan du tjene inntil 1 G (grunnbeløp i Folketrygden). Dette utgjør pr. 1. mai 2023 kr. 118 620 pr. år. Om du tjener mer enn dette, vil du få en varig reduksjon av din pensjon, ved at særalderspåslaget blir redusert for hver måned du har inntekt ut over denne grensen.
Når gjelder ny avtale om særalderspensjon fra?
Endringene vil ikke tre i kraft før Stortinget endelig har fattet et vedtak i saken. Det første som nå skal skje er at regjeringen skal lage et lovforslag, som skal sendes ut på høring før det blir sendt til behandling i Stortinget. Når Stortinget har fattet sitt endelige vedtak vil også iverksettelsesdato bli bestemt.
Hva med pensjonistlønn, er disse satsene endret?
Disse satsene er ikke endret, og er etter 1.1.2024 kr. 245 pr. time.
Hvilken lønn kan jeg kreve når jeg skal jobbe ved siden av som pensjonist?
Pensjonistlønn er etter 1.1.2024 kr. 245 pr. time.
Når den nye pensjonsordningen trer i kraft, ligger det i avtalen at du kan tjene inntil 1 G som pr. 1. mai 2023 utgjør kr. 118 620 pr. år. Med utgangspunkt i dette vil du kunne kreve den samme lønnen som du hadde når du var i ordinært arbeid eller en høyere timesats, med et tak på 1 G pr. år.
Hvorfor har dere fjernet 85-års regelen?
85-års regelen var ikke en del av forhandlingene. Staten innførte denne regelen ensidig i sin tid, og ved oppstart av forhandlingene gjorde arbeidsgiver det klart at denne ordningen ville forsvinne.
Hvor stort er særalderspåslaget og hva vil det utgjøre i pensjonen min?
Særalderspåslaget er 5,8 % av pensjonsgrunnlaget. Påslaget skal bidra til at den negative effekten ved å gå av tidlig ikke får de utslag som ellers ville vært tilfellet. Hvor mye det vil utgjøre i din pensjon vil kunne fremkomme i beregninger som din pensjonsleverandør kan utarbeide for deg.
Hvem har rett på særalderspåslaget?
For å få et fullt særalderspåslag, kreves det 30 års samlet opptjening i stilling med særaldersgrense, og påslaget avkortes mot gjennomsnittlig stillingsandel. Videre kreves det at du har stått i stilling med særaldersgrense minst 10 av de siste 15 årene før særaldersgrensen for å få påslaget. For de som er nær dette kravet, men ikke har hatt 10 år i særaldersgrensestilling, kan dette «repareres» ved å stå lenger i særaldersgrensestilling.
Når må jeg gå av å få særalderspåslaget?
Avtalen som nå er inngått legger til grunn at særaldersgrensene skal øke med økende levealder. Det betyr at pensjoneringstidspunkt der du kan få påslag gradvis vil øke i takt med levealdersjusteringen.
Levealdersjusterte aldersgrenser medfører at de som i dag har særaldersgrense 65 år, får særaldersgrense på 66 år. Dette antas å inntreffe for 1973-kullet. Fortsetter utviklingen i levealder slik dagens framskrivninger viser, vil aldersgrensene øke med om lag 1 år for hvert 10. årskull.
Hvorfor har NSF akseptert at pensjonen blir levealdersjustert?
Dette har ikke vært en del av disse forhandlingene, da dette er en av bærebjelkene i det nye pensjonssystemet som ble vedtatt av Stortinget i 2011. Bakgrunnen er at når levealderen øker, øker også antall personer som mottar alderspensjon. For at sikre at pensjonsordningene skal være bærekraftig ble levealdersjusteringen innført ved at hvert årskull må jobbe litt lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull.