Ofte stilte spørsmål

Universitetet er pliktig å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Hva som er mulig og rimelig er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves for tiltak ifbm. tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad-hoc tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

For å bli jordmor eller helsesykepleier må du først ta en bachelor i sykepleie. Etter et års erfaring som sykepleier kan du begynne å studere videre for å bli jordmor (120 studiepoeng) eller helsesykepleier (60 studiepoeng).

Les mer om jordmoryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/jordmoryrket-og-utdanningen

Les mer om helsesykepleieryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/helsesykepleiere-og-utdanning-til-helsesykepleier

Du kan studere til sykepleier mange steder i Norge. Det finnes i 2020/2021 hele 27 utdanningssteder fordelt på 13 universiteter og høgskoler. De fleste større byene har en sykepleierutdanning. Se oversikten på utdanning.no.

Mange av dere får tildelt praksisplass så langt fra bostedet at det påfaller store utgifter for enten pendling, eller til og med opphold for de av dere som må flytte midlertidig for å gjennomføre en praksisperiode. Noen får tildelt bolig av skolen og får dekket utgifter til reise, mens andre må finne bolig selv. Hvor mye dere får tilbakebetalt, eller når det blir tilbakebetalt avhenger av skolens reglement. For noen blir det da nødvendig å legge ut selv, for så å legge frem dokumentasjon på utgiftene og få tilbakebetalt etter en fastsatt sats.

Men «fjernpraksis» som det kalles noen steder er også noe man ofte samtykker til når man semester registrerer seg, da det står i skolens retningslinjer for praksisstudier at dere kan bli sendt til steder med fysisk avstand til campus. Dette skal det stå tydelig opplyst om på skolens nettside, og det skal også stå hvilke helsetjenester skolen kan inngå samarbeidsavtaler med.

Vi vil råde deg til å kontakte skolen, og føre dialog med skolen angående dette. Vi i NSF jobber også politisk for at all utdanning, inkludert obligatorisk praksis, skal bli gratis for alle.

Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.

I henhold til ferieloven

Svært mange av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer arbeider etter arbeidsplan/turnusplan. Dette innebærer at de også kan være oppsatt med arbeid på lørdag/søndag. I ferieloven er det tatt inn spesielle bestemmelser som regulerer dette. Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de arbeidstakere som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien.  Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

I tillegg til bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven § 5 (5) fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.

Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timerskravet oppfylt.

Med tanke på avtalefestet ferie

Det minnes om at skift/turnusarbeidere som er omfattet av avtalefestet ferie, gjennom lokal tilpassing skal ha (avtalefestet) ferie som utgjør fire arbeidede skift.

Ferieloven § 9 (4) slår fast at under lovlig arbeidskamp (streik og lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i lovens §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp.

Ferielovens § 8 omhandler dette spørsmålet. Dersom arbeidsgiver sier opp en arbeidstaker, kan arbeidstakeren motsette seg at allerede fastlagt ferie avvikles i oppsigelsestiden, jf. § 8 (1). Oppsigelse fra arbeidsgiver er ikke i seg selv grunnlag for å fravike regelen om at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, jf. § 6 (2). Dersom oppsigelsesfristen er mindre enn 3 måneder kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden, med mindre arbeidstakeren samtykker i dette. Dersom det er arbeidstakeren som sier opp, kan ferie fastsettes og avvikles i oppsigelsestiden. Reglene i ferielovens §§ 6 og 7 om fastsetting, endring og tiden for ferie gjelder, jf. § 8 (2). Oppsigelse kan ikke brukes som grunn for å endre tiden for fastsatt ferie, med mindre arbeidstakeren samtykker. Endring av ferien kan allikevel skje på grunn av uforutsette hendinger, jf. pkt. 7. Arbeidstaker kan kreve å få avviklet ferie før oppsigelsestidens utløp, dersom det etter utløpet ikke er tid til å avvikle ferie innen hovedferieperioden (1. juni - 30. september). Dersom arbeidstaker selv sier opp sin stilling etter 15. august kan man ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september.