Ofte stilte spørsmål

Det er for få sykepleiere i dag, og det trengs mange. Derfor kan vi si at det er lett å få seg jobb som sykepleier, og sykepleieryrket er et sikkert yrkesvalg. Det er ikke sikkert at du får jobb på det stedet du ønsker aller mest ved første forsøk, men du får deg jobb som sykepleier.

Sykepleie er en 3-årig bachelor. Halvparten av studiet er ute i praksis på sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten og forebyggende helsearbeid, mens halvparten er forelesninger.

De finnes ca. 35 forskjellige muligheter for videreutdanning når du er ferdig utdannet sykepleier. Du må ha et til to års erfaring som sykepleier før du kan komme inn på de fleste av dem. Les mer om sykepleierutdanning og videre spesialisering på https://utdanning.no/ Du kan lese mer om utdanning og forskning innen sykepleie på https://www.nsf.no/sykepleiefaget/utdanning-og-forskning

Dersom du blir syk i ferien, kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret (innen EU og Norden). Etter endringer i ferieloven, har du krav på ny ferie fra første feriedag. Du må dokumentere sykdommen med legeerklæring. Krav om slik ny ferie må framsettes overfor arbeidsgiver uten ugrunnet opphold, det vil si så raskt som mulig, etter at arbeidet er gjenopptatt.

Medfører arbeidsuførheten at feriefritid ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan du kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Krav om overføring må framsettes innen ferieårets utløp, det vil si før 31.12.

Om du blir syk utenfor EU og Norden, har du ikke krav på å få ny ferie.

Du får ikke lønn når du avvikler ferie. Lønn erstattes av feriepenger når du tar ferie. Feriepengene beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er opptjent i året før ferieåret (opptjeningsåret), jf. ferieloven § 10.

Feriepenger etter ferieloven utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, jf. § 10 (2). For arbeidstakere over 60 år, med rett til ekstraferie, forhøyes prosentsatsen til 12,5 prosent, jf. § 10 (3).

Når det gjelder lønn og feriedager, så er hovedregelen at feriepengene skal betales siste vanlige lønningsdag før ferien. Bestemmelsene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

Det er vanlig at det samtidig blir foretatt teknisk lønnstrekk tilsvarende 25/26 av månedslønn. Dette gjøres for at feriepenger erstatter lønn for de dagene det skal avvikles ferie (gjelder ferie etter ferieloven).

Særlig med tanke på avtalefestet ferie 

Arbeidstakere som omfattes av avtalefestet ferie får forhøyet prosentsatsen som feriepenger beregnes med til 12,0 prosent. For de over 60 er prosentsatsen 14,3 prosent.

På grunn av at avtalefestet ferie er lengre enn lovbestemt ferie, vil det tekniske lønnstrekket som foretas, jf ovenfor, bli 30/26. Dette betyr at det foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned, hvor den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget) utbetales sammen med lønn for juni måned. Når ferien avvikles utbetales vanlig lønn.

I KS (kommunesektoren), staten, Oslo kommune, Virke og Spekter (helseforetakene) har man inngått avtale om at feriepenger utbetales i juni måned.

I henhold ferieloven

Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. "Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager". Ettersom lørdager er medregnet er det altså seks virkedager i en uke. Det er viktig å legge merke til at det er dager og ikke arbeidsdager det snakkes om. Virkedager i ferien, som etter oppsatt arbeidsplan/turnusplan likevel ville vært fridager, teller med som virkedager i forbindelse med ferien.

Med tanke på avtalefestet ferie

Avtalefestet ferie er en forskuttering av den utvidede ferien som det er åpnet for i ferielovens § 15, altså den femte ferieuken.

Dersom arbeidstakerne krever å få delt opp den avtalefestede ferien, kan det bare kreves å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Arbeidstakere som er omfattet av avtalefestet ferie, kan pålegges å avvikle ferie av samme lengde som de andre, dersom driften helt eller delvis innstilles - uavhengig av opptjening av feriepenger.

Det er innført en "sikringsbestemmelse" for skiftarbeidere som fastsetter at disse skal ha tilpasset den avtalefestede ferien lokalt, slik at den utgjør 4 arbeidede skift/vakter. Denne bestemmelsen gjelder ikke for turnusansatte.

Samlet utgjør dette 30 virkedager ferie.

Ferie skal alltid regnes i hele dager, aldri i timer.

Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger eller adopsjonspenger i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp, jf. Ferielovens § 9 (2).

Det er vanlig at ferien legges i direkte tilknytning til foreldrepermisjonen, dvs. etter at permisjon er avviklet. Dette kan også løses ved at permisjonen avbrytes og ferie avvikles, for så å fortsette permisjonen igjen.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet, og arbeidstaker har plikt til å ta ferie. All lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret skal overføres til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller der arbeidstaker har for eksempel vært syk over flere år og har mye ferie til gode. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger. Det er ikke lov å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet eller overført til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller det er tale om overføring grunnet arbeidsuførhet eller foreldrepermisjon. Eneste mulighet å få ut feriepengene for eventuell ferie som ikke er avviklet, er hvis arbeidsforholdet opphører i følge ferieloven § 11 tredje ledd.

Dette er ikke regulert i ferieloven. Vi anbefaler medlemmene følgende, dersom en slik situasjon oppstår:

• Gi klart uttrykk overfor arbeidsgiver at det ikke er aktuelt å avbryte ferien. Dersom arbeidsgiver ikke gir seg, be om at arbeidsgiver redegjør for hvilken hjemmel som brukes for å tilbakekalle og hva som er årsaken til at ferien må avbrytes.
• Tilkjennegi overfor arbeidsgiver at du forlanger at en eventuell tilbakekalling skal skje i form av en skriftlig beordring, hvor hjemmel og årsak til tilbakekallingen også fremgår.
• Gir arbeidsgiver deretter uttrykk for at tilbakekallingen er å oppfatte som en beordring, gjenta skriftlighetskravet og at du forutsetter at den skriftlige beordringen ligger på ditt arbeidssted på oppmøtetidspunktet.
• Klargjør at du krever alle merutgifter forbundet med avbrytelsen av ferie dekket og at også velferdstapet vil bli krevd erstattet. Gi uttrykk for at ferieloven ikke gir noen hjemmel for arbeidsgiver til å tilbakekalle deg fra ferie.

Ganske mange opplever at det ikke gis mulighet til å forbedre karakterer eller ta opp fag. Det er veldig synd at det mange steder ikke gis mulighet til fra skolen sin side. Det har å gjøre med en ny retningslinje som ble innført i 2019, her forklares det hvorfor.

Kort fortalt begynte alle sykepleierutdanningene fra 2019 å innføre en ny nasjonal retningslinje som kom samme år, som skulle erstatte den gamle rammeplanen fra 2008. Dette gjorde at veldig mange tidligere emner forsvant som følge at nye emner ble opprettet.

I den nye nasjonale retningslinjen står det at studenter som følger tidligere rammeplan fremdeles har rett til å avlegge eksamen etter denne, frem til 31. desember 2025. Under ser du et utklipp av lovteksten, så du kan se hva som ordrett står:

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 24.Ikrafttredelse og overgangsordninger

«Forskriften trer i kraft 1. juli 2019. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2020–2021.
Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2023. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning.

Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan likevel tilby eksamen etter nevnte rammeplan inntil 31. desember 2025.»

Kilde til lovdata hvor utdraget fra forskriften står
 

Likevel har vi siden høstsemesteret 2021 mottatt svært mangle henvendelser fra studenter som blir nektet å ta opp ulike emner for å enten kunne forbedre karakter eller ta igjen forsinkelser. For å undersøke dette nærmere sendte vi en henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) 1. september 2021, hvor vi ba om en oppklaring. Svaret kom 17. september 2021, men inneholder dessverre ingen gladmelding, da de blant annet svarte følgende: 

«Den nye forskriften regulerer ikke studentens mulighet til å ta bestått eksamen på nytt for å prøve å forbedre karakteren, men viser til at institusjonene er pliktige til å tilby eksamen etter tidligere rammeplan frem til 31. desember 2023. Vanligvis kan studenter ta opp igjen bestått eksamen et visst antall ganger, og dette fremkommer eventuelt av institusjonens egne eksamensforskrifter ol.

Ny forskrift må derfor ses i sammenheng med institusjonens egne eksamensforskrifter for å si hvorvidt studenten har krav på å forsøke å forbedre karakteren. (…)

Kunnskapsdepartementet ønsker å fremheve at forskriften regulerer ikke ferdig uteksaminerte kandidaters anledning til å forbedre karakteren. Enkelte institusjoner tillater at man kan forbedre karakteren etter utstedt vitnemål hvis man gjør det innen ett år etter utstedelse, mens andre gjør det ikke. Det er derfor viktig å skille mellom studenters rettigheter og sykepleieres anledning til å forbedre karakterer i slike saker.»

Dette rammer dessverre veldig mange, og det er flere som er avhengige av dette for å komme inn på videreutdanninger.

Samtidig er det per dags dato ikke en mangel på søkere til videreutdanningene, men en mangel på plasser. Vi har stor mangel på både sykepleiere og spesialsykepleiere, og denne mangelen vil fortsette å vokse dersom det ikke åpnes for flere studieplasser på videreutdanningene.

En annen svært relevant problemstilling vi i NSF Student jobber med, er at eksamener på like emner har ulikt resultatsystem på de ulike studiestedene. Der en skole opererer med "godkjent/ikke godkjent" på en eksamen, kan en annen skole operere med "A til F". Det gjør at uttellingen for de som har "bestått" en eksamen får uttelling tilsvarende en C, mens de kanskje skulle hatt en A. Dette legger grunnlag for at karaktersnittet til to kandidater med den samme kompetansen, kan gi ulik uttelling.