Ofte stilte spørsmål

Dersom du blir syk i ferien, kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret (innen EU og Norden). Etter endringer i ferieloven, har du krav på ny ferie fra første feriedag. Du må dokumentere sykdommen med legeerklæring. Krav om slik ny ferie må framsettes overfor arbeidsgiver uten ugrunnet opphold, det vil si så raskt som mulig, etter at arbeidet er gjenopptatt.

Medfører arbeidsuførheten at feriefritid ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan du kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Krav om overføring må framsettes innen ferieårets utløp, det vil si før 31.12.

Om du blir syk utenfor EU og Norden, har du ikke krav på å få ny ferie.

Du får ikke lønn når du avvikler ferie. Lønn erstattes av feriepenger når du tar ferie. Feriepengene beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er opptjent i året før ferieåret (opptjeningsåret), jf. ferieloven § 10.

Feriepenger etter ferieloven utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget, jf. § 10 (2). For arbeidstakere over 60 år, med rett til ekstraferie, forhøyes prosentsatsen til 12,5 prosent, jf. § 10 (3).

Når det gjelder lønn og feriedager, så er hovedregelen at feriepengene skal betales siste vanlige lønningsdag før ferien. Bestemmelsene om utbetaling av feriepenger kan fravikes ved tariffavtale.

Det er vanlig at det samtidig blir foretatt teknisk lønnstrekk tilsvarende 25/26 av månedslønn. Dette gjøres for at feriepenger erstatter lønn for de dagene det skal avvikles ferie (gjelder ferie etter ferieloven).

Særlig med tanke på avtalefestet ferie 

Arbeidstakere som omfattes av avtalefestet ferie får forhøyet prosentsatsen som feriepenger beregnes med til 12,0 prosent. For de over 60 er prosentsatsen 14,3 prosent.

På grunn av at avtalefestet ferie er lengre enn lovbestemt ferie, vil det tekniske lønnstrekket som foretas, jf ovenfor, bli 30/26. Dette betyr at det foretas en engangsberegning av feriepenger i juni måned, hvor den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid under ferien (ferielønnstillegget) utbetales sammen med lønn for juni måned. Når ferien avvikles utbetales vanlig lønn.

I KS (kommunesektoren), staten, Oslo kommune, Virke og Spekter (helseforetakene) har man inngått avtale om at feriepenger utbetales i juni måned.

I henhold ferieloven

Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. "Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager". Ettersom lørdager er medregnet er det altså seks virkedager i en uke. Det er viktig å legge merke til at det er dager og ikke arbeidsdager det snakkes om. Virkedager i ferien, som etter oppsatt arbeidsplan/turnusplan likevel ville vært fridager, teller med som virkedager i forbindelse med ferien.

Med tanke på avtalefestet ferie

Avtalefestet ferie er en forskuttering av den utvidede ferien som det er åpnet for i ferielovens § 15, altså den femte ferieuken.

Dersom arbeidstakerne krever å få delt opp den avtalefestede ferien, kan det bare kreves å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.

Arbeidstakere som er omfattet av avtalefestet ferie, kan pålegges å avvikle ferie av samme lengde som de andre, dersom driften helt eller delvis innstilles - uavhengig av opptjening av feriepenger.

Det er innført en "sikringsbestemmelse" for skiftarbeidere som fastsetter at disse skal ha tilpasset den avtalefestede ferien lokalt, slik at den utgjør 4 arbeidede skift/vakter. Denne bestemmelsen gjelder ikke for turnusansatte.

Samlet utgjør dette 30 virkedager ferie.

Ferie skal alltid regnes i hele dager, aldri i timer.

Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger eller adopsjonspenger i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp, jf. Ferielovens § 9 (2).

Det er vanlig at ferien legges i direkte tilknytning til foreldrepermisjonen, dvs. etter at permisjon er avviklet. Dette kan også løses ved at permisjonen avbrytes og ferie avvikles, for så å fortsette permisjonen igjen.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet, og arbeidstaker har plikt til å ta ferie. All lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret skal overføres til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller der arbeidstaker har for eksempel vært syk over flere år og har mye ferie til gode. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger. Det er ikke lov å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet eller overført til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller det er tale om overføring grunnet arbeidsuførhet eller foreldrepermisjon. Eneste mulighet å få ut feriepengene for eventuell ferie som ikke er avviklet, er hvis arbeidsforholdet opphører i følge ferieloven § 11 tredje ledd.

Dette er ikke regulert i ferieloven. Vi anbefaler medlemmene følgende, dersom en slik situasjon oppstår:

• Gi klart uttrykk overfor arbeidsgiver at det ikke er aktuelt å avbryte ferien. Dersom arbeidsgiver ikke gir seg, be om at arbeidsgiver redegjør for hvilken hjemmel som brukes for å tilbakekalle og hva som er årsaken til at ferien må avbrytes.
• Tilkjennegi overfor arbeidsgiver at du forlanger at en eventuell tilbakekalling skal skje i form av en skriftlig beordring, hvor hjemmel og årsak til tilbakekallingen også fremgår.
• Gir arbeidsgiver deretter uttrykk for at tilbakekallingen er å oppfatte som en beordring, gjenta skriftlighetskravet og at du forutsetter at den skriftlige beordringen ligger på ditt arbeidssted på oppmøtetidspunktet.
• Klargjør at du krever alle merutgifter forbundet med avbrytelsen av ferie dekket og at også velferdstapet vil bli krevd erstattet. Gi uttrykk for at ferieloven ikke gir noen hjemmel for arbeidsgiver til å tilbakekalle deg fra ferie.

Universitetet er pliktig å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.

Hva som er mulig og rimelig er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves for tiltak ifbm. tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad-hoc tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.