Ofte stilte spørsmål

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet, og arbeidstaker har plikt til å ta ferie. All lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av ferieåret skal overføres til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller der arbeidstaker har for eksempel vært syk over flere år og har mye ferie til gode. Ferien må tas ut i feriedager, ikke penger. Det er ikke lov å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet eller overført til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller det er tale om overføring grunnet arbeidsuførhet eller foreldrepermisjon. Eneste mulighet å få ut feriepengene for eventuell ferie som ikke er avviklet, er hvis arbeidsforholdet opphører i følge ferieloven § 11 tredje ledd.

Dette er ikke regulert i ferieloven. Vi anbefaler medlemmene følgende, dersom en slik situasjon oppstår:

• Gi klart uttrykk overfor arbeidsgiver at det ikke er aktuelt å avbryte ferien. Dersom arbeidsgiver ikke gir seg, be om at arbeidsgiver redegjør for hvilken hjemmel som brukes for å tilbakekalle og hva som er årsaken til at ferien må avbrytes.
• Tilkjennegi overfor arbeidsgiver at du forlanger at en eventuell tilbakekalling skal skje i form av en skriftlig beordring, hvor hjemmel og årsak til tilbakekallingen også fremgår.
• Gir arbeidsgiver deretter uttrykk for at tilbakekallingen er å oppfatte som en beordring, gjenta skriftlighetskravet og at du forutsetter at den skriftlige beordringen ligger på ditt arbeidssted på oppmøtetidspunktet.
• Klargjør at du krever alle merutgifter forbundet med avbrytelsen av ferie dekket og at også velferdstapet vil bli krevd erstattet. Gi uttrykk for at ferieloven ikke gir noen hjemmel for arbeidsgiver til å tilbakekalle deg fra ferie.

Ganske mange opplever at det ikke gis mulighet til å forbedre karakterer eller ta opp fag. Det er veldig synd at det mange steder ikke gis mulighet til fra skolen sin side. Det har å gjøre med en ny retningslinje som ble innført i 2019, her forklares det hvorfor.

Kort fortalt begynte alle sykepleierutdanningene fra 2019 å innføre en ny nasjonal retningslinje som kom samme år, som skulle erstatte den gamle rammeplanen fra 2008. Dette gjorde at veldig mange tidligere emner forsvant som følge at nye emner ble opprettet.

I den nye nasjonale retningslinjen står det at studenter som følger tidligere rammeplan fremdeles har rett til å avlegge eksamen etter denne, frem til 31. desember 2025. Under ser du et utklipp av lovteksten, så du kan se hva som ordrett står:

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 24.Ikrafttredelse og overgangsordninger

«Forskriften trer i kraft 1. juli 2019. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2020–2021.
Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2023. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning.

Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan likevel tilby eksamen etter nevnte rammeplan inntil 31. desember 2025.»

Kilde til lovdata hvor utdraget fra forskriften står
 

Likevel har vi siden høstsemesteret 2021 mottatt svært mangle henvendelser fra studenter som blir nektet å ta opp ulike emner for å enten kunne forbedre karakter eller ta igjen forsinkelser. For å undersøke dette nærmere sendte vi en henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) 1. september 2021, hvor vi ba om en oppklaring. Svaret kom 17. september 2021, men inneholder dessverre ingen gladmelding, da de blant annet svarte følgende: 

«Den nye forskriften regulerer ikke studentens mulighet til å ta bestått eksamen på nytt for å prøve å forbedre karakteren, men viser til at institusjonene er pliktige til å tilby eksamen etter tidligere rammeplan frem til 31. desember 2023. Vanligvis kan studenter ta opp igjen bestått eksamen et visst antall ganger, og dette fremkommer eventuelt av institusjonens egne eksamensforskrifter ol.

Ny forskrift må derfor ses i sammenheng med institusjonens egne eksamensforskrifter for å si hvorvidt studenten har krav på å forsøke å forbedre karakteren. (…)

Kunnskapsdepartementet ønsker å fremheve at forskriften regulerer ikke ferdig uteksaminerte kandidaters anledning til å forbedre karakteren. Enkelte institusjoner tillater at man kan forbedre karakteren etter utstedt vitnemål hvis man gjør det innen ett år etter utstedelse, mens andre gjør det ikke. Det er derfor viktig å skille mellom studenters rettigheter og sykepleieres anledning til å forbedre karakterer i slike saker.»

Dette rammer dessverre veldig mange, og det er flere som er avhengige av dette for å komme inn på videreutdanninger.

Samtidig er det per dags dato ikke en mangel på søkere til videreutdanningene, men en mangel på plasser. Vi har stor mangel på både sykepleiere og spesialsykepleiere, og denne mangelen vil fortsette å vokse dersom det ikke åpnes for flere studieplasser på videreutdanningene.

En annen svært relevant problemstilling vi i NSF Student jobber med, er at eksamener på like emner har ulikt resultatsystem på de ulike studiestedene. Der en skole opererer med "godkjent/ikke godkjent" på en eksamen, kan en annen skole operere med "A til F". Det gjør at uttellingen for de som har "bestått" en eksamen får uttelling tilsvarende en C, mens de kanskje skulle hatt en A. Dette legger grunnlag for at karaktersnittet til to kandidater med den samme kompetansen, kan gi ulik uttelling.

For å bli jordmor eller helsesykepleier må du først ta en bachelor i sykepleie. Etter et års erfaring som sykepleier kan du begynne å studere videre for å bli jordmor (120 studiepoeng) eller helsesykepleier (60 studiepoeng).

Les mer om jordmoryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/jordmoryrket-og-utdanningen

Les mer om helsesykepleieryrket og -utdanningen her: https://www.nsf.no/sykepleiefaget/helsesykepleiere-og-utdanning-til-helsesykepleier

Du kan studere til sykepleier mange steder i Norge. Det finnes i 2020/2021 hele 27 utdanningssteder fordelt på 13 universiteter og høgskoler. De fleste større byene har en sykepleierutdanning. Se oversikten på utdanning.no.

Mange av dere får tildelt praksisplass så langt fra bostedet at det påfaller store utgifter for enten pendling, eller til og med opphold for de av dere som må flytte midlertidig for å gjennomføre en praksisperiode. Noen får tildelt bolig av skolen og får dekket utgifter til reise, mens andre må finne bolig selv. Hvor mye dere får tilbakebetalt, eller når det blir tilbakebetalt avhenger av skolens reglement. For noen blir det da nødvendig å legge ut selv, for så å legge frem dokumentasjon på utgiftene og få tilbakebetalt etter en fastsatt sats.

Men «fjernpraksis» som det kalles noen steder er også noe man ofte samtykker til når man semester registrerer seg, da det står i skolens retningslinjer for praksisstudier at dere kan bli sendt til steder med fysisk avstand til campus. Dette skal det stå tydelig opplyst om på skolens nettside, og det skal også stå hvilke helsetjenester skolen kan inngå samarbeidsavtaler med.

Vi vil råde deg til å kontakte skolen, og føre dialog med skolen angående dette. Vi i NSF jobber også politisk for at all utdanning, inkludert obligatorisk praksis, skal bli gratis for alle.

Nei. Ferie skal alltid regnes i hele dager. Ifølge ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år.

I henhold til ferieloven

Svært mange av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer arbeider etter arbeidsplan/turnusplan. Dette innebærer at de også kan være oppsatt med arbeid på lørdag/søndag. I ferieloven er det tatt inn spesielle bestemmelser som regulerer dette. Ferieloven § 5 (4) omhandler tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv.

Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager (1 uke), kan arbeidstakeren kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de arbeidstakere som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien.  Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri.

I tillegg til bestemmelsen om at arbeidstaker kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan arbeidstaker også kreve tilleggsfritid på minst 16 timer. Ferieloven § 5 (5) fastsetter at dersom du avvikler en ferieperiode på minst 18 virkedager (3 uker) kan du i tillegg kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynner etter ferien, skal utgjøre til sammen minst 16 timer. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien.

Har du fri søndagen før og søndagen etter ferie, er 16 timerskravet oppfylt.

Med tanke på avtalefestet ferie

Det minnes om at skift/turnusarbeidere som er omfattet av avtalefestet ferie, gjennom lokal tilpassing skal ha (avtalefestet) ferie som utgjør fire arbeidede skift.

Ferieloven § 9 (4) slår fast at under lovlig arbeidskamp (streik og lockout) kan ferie fastsettes og kreves avviklet i samsvar med reglene i lovens §§ 6 og 7. Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp.

Ferielovens § 8 omhandler dette spørsmålet. Dersom arbeidsgiver sier opp en arbeidstaker, kan arbeidstakeren motsette seg at allerede fastlagt ferie avvikles i oppsigelsestiden, jf. § 8 (1). Oppsigelse fra arbeidsgiver er ikke i seg selv grunnlag for å fravike regelen om at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsetting tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, jf. § 6 (2). Dersom oppsigelsesfristen er mindre enn 3 måneder kan ferien ikke legges til oppsigelsestiden, med mindre arbeidstakeren samtykker i dette. Dersom det er arbeidstakeren som sier opp, kan ferie fastsettes og avvikles i oppsigelsestiden. Reglene i ferielovens §§ 6 og 7 om fastsetting, endring og tiden for ferie gjelder, jf. § 8 (2). Oppsigelse kan ikke brukes som grunn for å endre tiden for fastsatt ferie, med mindre arbeidstakeren samtykker. Endring av ferien kan allikevel skje på grunn av uforutsette hendinger, jf. pkt. 7. Arbeidstaker kan kreve å få avviklet ferie før oppsigelsestidens utløp, dersom det etter utløpet ikke er tid til å avvikle ferie innen hovedferieperioden (1. juni - 30. september). Dersom arbeidstaker selv sier opp sin stilling etter 15. august kan man ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september.