Norsk Sykepleierforbund (NSF) er gjennom Unio representert i disse forhandlingene. Her presenteres noen spørsmål og svar om offentlig tjenestepensjon og hvorfor dagens modell bør endres:
Hva er offentlig tjenestepensjon og hvem får dette?
Offentlig tjenestepensjon er noe du får i tillegg til folketrygden. Den gjelder for ansatte i helseforetak, stat og kommuner, og andre bedrifter med tilknytning til det offentlige. Alle sykepleiere som er i Sykepleierordningen i KLP har offentlig tjenestepensjon.
Hvorfor må dagens ordning endres?
Stortinget innførte i 2011 levealdersjustering for folketrygden, privat avtalefestet pensjon (AFP) og offentlig tjenestepensjon. Dette betyr at hvert årskull vil måtte jobbe lenger for å oppnå samme pensjon som forrige årskull. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor, men ordningen slår i dag bedre ut for ansatte i privat enn i offentlig sektor.
Eksempel: En 35-åring i privat sektor må i dag jobbe 4 år lenger for å få like god pensjon som en som er født i 1943, mens en 35-åring i offentlig sektor må jobbe i 5,7 år for å få like god pensjon som en født i 1943. Dette er dypt urettferdig og noe både arbeidsgiver-, arbeidstakerorganisasjonene og regjeringen ønsker å endre på.
Hva er partene så langt enige om?
Partene er enige om at den nye offentlige tjenestepensjonen skal være en «påslagsmodell», som fungerer slik folketrygden gjør i dag. Det vil si at en prosentdel av din bruttoinntekt spares i en pensjonsbeholdning. Arbeidsgiver bidrar også med en prosentsum til denne beholdningen. I påslagsmodellen bygges pensjonsbeholdningen din opp år for år. Samtlige år i jobb teller.
Årskullene før og etter 1963
Sannsynligvis vil dere som er født før 1963 fortsatt ha dagens pensjonsordning med AFP som tidligpensjon og en bruttopensjon med 30 års opptjening. Dere som er født i 1963 og senere vil få den nye pensjonsordningen, med lange overgangsregler som sikrer rettigheter som allerede er opptjent.
Hvordan beregnes levealderen?
Statistisk sentralbyrå vil beregne gjenstående levealder på alle årskull det året de fyller 61 år. Denne snittalderen vil bli brukt i beregningen i påslagsmodellen og det du får utbetalt i tjenestepensjon. Tjenestepensjonen vil fungere på samme måte som i folketrygden; jo lenger du står i jobb, jo høyere tjenestepensjon får du.
Hva med AFP?
Partene er enige om at AFP skal endres til en tilleggspensjon, noe som betyr at du kan ta ut pensjon fra du er 62 år, samtidig som du fortsetter å jobbe. Norsk Sykepleierforbund og Unio er opptatt av at ansatte som er slitne og må slutte å jobbe tidlig skal sikres en god pensjon. I tillegg ønsker vi en betinget tjenestepensjon som sikrer at de som ikke har rett på ordinær AFP likevel kan gå av tidlig uten å tape for mye i pensjon.
Særaldersgrensene
Om lag 90 prosent av sykepleierne har særaldersgrense på 65 år. Dette skyldes at yrket er så belastende at det gir behov for tidligere pensjonering av hensyn til de ansattes helse.
Hvordan ordningene for yrkesgrupper med særaldersgrenser bedre skal tilpasses pensjonsreformen er en del av de forhandlingene som foregår nå i februar, men ikke diskusjonen om hvilke yrker som i fremtiden skal ha særaldersgrenser.
Rapporten som ble utarbeidet i forkant av forhandlingene viser ulike syn på om særaldersgrensenes tilpasning til pensjonsreformen skal løses nå eller i etterkant av pensjonsavtalen. NSF og Unio mener at særaldergrensenes tilpasning til pensjonsreformen skal behandles i forbindelse med forhandlingene som skal være ferdige 2. mars.