Det ligger i navnet at en yrkesskade er en skade eller sykdom som påføres på jobb. Det er NAV som avgjør om en yrkesskade skal godkjennes. Stort sett er det omtrent like mange kvinner og menn som melder inn krav om yrkesskadegodkjenning. Likevel er det langt flere menn enn kvinner som får godkjent en yrkesskade.
Mange av de som skader seg på jobb, blir raskt friske igjen. Andre kan få langvarige plager, og kanskje nedsatt arbeidsevne. Lovverket gir rett til erstatning for utgifter og inntektstap som følge av skaden, og for varig medisinsk invaliditet. Dersom skaden ikke godkjennes som yrkesskade, betyr dette dårligere økonomiske kår dersom skaden fører til at man ikke kan jobbe like mye som før.
En del av forklaringen på at kvinnedominerte yrker sliter med å få godkjent yrkesskader ligger i at dagens yrkesskaderegelverk har sitt utspring i industrien. Det er dermed tilpasset yrker som tradisjonelt sett består av menn. Ett av vilkårene for å få godkjent en yrkesskade, er ifølge folketrygdloven at skadehendelsen oppstår som følge av en belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. I tillegg understreker loven at både fysiske og psykiske belastningslidelser som har utviklet seg over tid, ikke regnes som yrkesskade.
Dette faller dårlig ut for sykepleiere og andre yrkesgrupper i helse- og omsorgssektoren. Det er forventet at en sykepleier på 60 kg skal hjelpe en pasient på 130 kg å forflytte seg mellom seng og stol. Det forventes også at sykepleieren utfører denne hjelpen dag etter dag. Uke etter uke. År etter år. Dersom noe går galt under forflytning av pasienten, og sykepleieren blir skadet, er det stor mulighet for at dette ikke blir godkjent som en yrkesskade. Dersom en industriarbeider blir skadet som følge av å få en tung kasse over seg, er det opplagt at dette er en ulykke som gir yrkesskadegodkjenning.
Sykepleiere som jobber med pasienter med psykiatriske lidelser eller demens, utsettes i stor grad for vold og trusler på jobb. Dette kan være medføre stor psykisk belastning. Ironien er at dersom du opplever én traumatisk hendelse som oppleves som svært truende, og dette gir deg en psykisk skade, kan det godkjennes som yrkesskade og gi rett til erstatning. Dersom det skjer gjentagende ganger, er det like sannsynlig at du får en psykisk skade. Det vil likevel ikke gi rett til yrkesskadegodkjenning, fordi det da kan defineres som en «belastning over tid».
Når vi vet at gjennomsnittlig pensjonsalder for sykepleiere er 57 år, blant annet fordi mange ikke lenger har helse til å fortsette i yrket og blir tidlig ufør, er det opplagt at yrkesskaderegelverket bommer kraftig. Vi kan ikke ha et lovverk som diskriminerer enkelte yrkesgrupper, og tillater at noen – ofte kvinner - bare må finne seg i at jobben kan være helseskadelig.
Det er nødvendig med en gjennomgang av yrkesskadelovverket, slik at regelverket tilpasses dagens arbeidsliv. Lovverket må sørge for at typiske skader og sykdommer som rammer ansatte i kvinnedominerte yrker, også gir rett til erstatning.