Utrygghet for at vi ikke får tilgang på den helsehjelpen vi trenger på Kirkenes sykehus, når behovet er der for akutt helsehjelp. Om intensiv avdeling ikke har den beredskap og kapasitet som er et minimumskrav for å kunne ta seg av det behovet som er for intensivplasser i Øst-Finnmark, fører det til stor utrygghet.
Som det har fremkommet gjennom media den siste tiden, foreligger det et stortingsvedtak fra 2020 om intensivberedskapen i Øst-Finnmark, og det av en svært god grunn. Vi har en spredt bosetning og demografi, samt værforhold som kan være svært utfordrende store deler av året.
Transport til annet sykehus er ikke alltid gjennomførbart. Dette har ikke sin årsak bare pga kritiske værforhold, men også om pasienten er for syk til den lange transporten til UNN (80 mil). Det er heller ikke sikkert at det er ledig ambulansefly. Og ja, Hammerfest sykehus er blitt vurdert, men de vanskelige værforhold tatt i betraktning, er det er ikke et alternativ. Og selv fra Vadsø (18 mil), kan det være langt nok når du er alvorlig syk.
Samfunnsøkonomisk koster det 15 millioner å videreføre dagens intensivberedskap, noe som utgjør et kort sekund av Norges inntekter (ref. oljefondets markedsverdi som stadig er økende).
Utrygghet rundt det å rekruttere og beholde helsepersonell i Finnmark med all den uroen som har vært rundt økonomien i helseforetaket. Det er bekymringsfullt at den allerede krevende situasjonen med mangel på helsepersonell nasjonalt og spesielt i vår region (Helsepersonellkommisjonen), kan bli en enda mer krevende situasjon enn den vi har i dag. Derfor må det gjøres «alt» for å beholde intensivsykepleierne på Kirkenes sykehus!
Regjeringen må innse at lokalsykehuset og akuttberedskapen er livsviktig for at folk skal slå seg ned og bidra til å skape bolyst i Kirkenes og Øst-Finnmark. Om ikke intensiv avdeling i Kirkenes skal fortsette å ha den akuttberedskapen den har i dag, vil mange intensivsykepleiere ta med seg familien og flytte fra Kirkenes. Videre vil dette få store ringvirkninger for å rekruttere og stabilisere øvrig helsepersonell på sykehuset også, da flere fagområder vil bli berørt. Manglende muligheter for utdanning av leger og sykepleiere, vil også påvirke situasjonen negativt. Øst-Finnmark vil bli helsetaperne i Norge.
Utrygghet for at vi ikke har den beredskapen innen helse som er nødvendig ift å bo så nært den russiske grensen. Som alle er kjent med, hadde vi i 2015 en betydelig flyktningstrøm da det kom 5000 syrere, irakere og afghanere over den russiske grensen. Nå har Russland ført krig i et år i Ukraina, vi kjenner det nokså nært, denne uforutsigbarheten som ligger i å ha Russland som naboland.
Vi må derfor sørge for en sterk og stødig beredskap, ikke bare militært, men også når det gjelder akuttberedskap innen helsetjenestene. Dette må sees i sammenheng, da situasjonen vi står i har en stor sikkerhetspolitisk dimensjon. Vi bør også ha beredskapsplaner for masseinnvandring som følge av atomulykker. Dette bør være av interesse for Norges sikkerhet og beredskap, og er uten tvil svært viktig strategisk sett.
Utrygghet rundt fraflytting. Det er folketilvekst i hele landet, bortsett fra Nord- Norge. Unge mennesker flytter fra nord, særlig fra Finnmark. De flytter til sentrale områder/byer på Østlandet, kanskje for å leve det urbane liv, eller vet vi hva årsaken er?
Det er allerede en stor nedgang i befolkningen i Øst-Finnmark. Det er viktig med bosetting, også fordi vi har Russland som nabo. For å opprettholde bosetting, forutsetter det trygghet å ha et fullverdig akuttsykehus nært. Det blir mindre interessant å bo i dette området, om innbyggerne ikke har nærhet til et akuttsykehus. Det er som nevnt tidligere lange avstander i Finnmark.
Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang på likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, fødeland, etnisitet og den enkeltes livssituasjon.
Hva omfatter det egentlig «å ha tilgang på likeverdig helsetjeneste» for innbyggerne i Øst- Finnmark? Ett av spesialisthelsetjenestelovens særlige formål er å bidra til likeverdige tjenestetilbud, noe som innebærer en nasjonal og internasjonalt lovpålagt oppgave. Vi har en nasjonal helselovgivning, vi har en diskriminerings lov og vi har menneskerettighetstraktater vårt land er forpliktet på.
Er det etisk holdbart – sett i lys av rettferdighet og likeverd - at befolkningen i Øst-Finnmark skal være utrygge på om de får rett helsehjelp til rett tid når de trenger det? Denne frykten – uroen – kan fort føre til uhelse i befolkningen.
Fra et etisk perspektiv forventer jeg:
- Å se en «likeverdighet» som er beskrevet i offentlige dokumenter - omsatt i praksis – her nord.
- At de konsekvensutredninger som foregår nå, både i Finnmarkssykehuset og Helse Nord, blir gitt nok tid, slik at det skapes en god prosess på gjennomgang av høringssvar fra aktuelle høringsinstanser. Jeg er bekymret for akkurat dette - om det er gitt nok tid – ref. gårsdagens styremøte i Finnmarkssykehuset HF.
Jeg håper at utredningen resulterer i fortsatt en intensiv avdeling på Kirkenes sykehus – en avdeling som har den beredskap og kapasitet som er et minimumsnivå for å kunne ivareta god akuttberedskap i Øst-Finnmark.
- At Regjering bidrar til bolyst i Øst-Finnmark – at det blir tilført noen millioner- både til å opprettholde dagens drift på intensiv avdeling på Kirkenes sykehus – samt noen milliarder - tilsvarende de milliarder som nå brukes i sentrale/urbane strøk for infrastruktur og trivsel – til tilsvarende utvikling her nord. Vi er i behov av et slik løft – for å få mennesker til å flytte hit, og bidra til trygghet og bolyst for de som allerede bor her.
Om vårt fullverdige sykehus med alle akuttfunksjoner forsvinner, blir det ikke tilgang på likeverdige helsetjenester, slik det er hevdet at vi skal ha. Det truer pasientsikkerheten – og det er helt uakseptabelt sett fra et etisk perspektiv.
Når jeg i går kveld skuet ut av vinduet der jeg satt – var det 20 m/s i kastene, veien var stengt over Båtsfjordfjellet, Kongsfjordfjellet, og flere flyplasser var stengt. Dette er Finnmark – og det er her vi lever våre liv – og fortsatt ønsker å gjøre det.
Og ja, vi har rett på trygge og forutsigbare helsetjenester – her vi bor - akkurat som i resten av landet.
Kirkenes 28.februar 2023
Elin Sagbakken
Sykepleier
Rådet for Sykepleieetikk, Norsk Sykepleierforbund