– Den store utfordringen handler om verdsettingsdiskrimineringen, som særlig rammer kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, som sykepleiere. Partene i arbeidslivet klarer ikke å løse dette alene. Myndighetene må ta et selvstendig ansvar for å sikre likelønn, sier Lill Sverresdatter Larsen. Hun kommenterer den nye rapporten «Ulik lønn for likt arbeid? Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, 2015–2022» fra Institutt for samfunnsforskning
Rapporten gir ny og oppdatert kunnskap om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som utfører likt arbeid, og den utforsker mulighetene for å måle arbeid av lik verdi på tvers av arbeidsgivere og for arbeidsmarkedet som helhet. Nasjonale målinger av arbeid av lik verdi har det vært gjort lite av både i Norge og internasjonalt.
Lønnsgapet blir større når vi sammenligner mannsdominerte og kvinnedominerte yrker av lik verdi enn når vi sammenligner kvinner og menn som utfører samme arbeid, viser rapporten. Det støtter opp under antakelsen om at mannstypisk og kvinnetypisk arbeid lønnes ulikt, selv når arbeidsforholdene og arbeidets krav til ansvar, kompetanse og anstrengelser kan sies å være sammenlignbare.
Selv når kvinner og menn har samme utdanning/erfaring og jobber i samme sektor, næring, yrke og arbeidsgiver gjenstår et lønnsgap på 6 prosent. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med høy utdanning er mye større enn lønnsforskjellene mellom kvinner og menn generelt. Rapporten viser også at lønnsforskjellene øker med alder, og er større blant de med barn enn de uten barn. Lønnsgapet øker også med antall barn.