Korona-informasjon

Siden oppdateres fortløpende. Hvis du ikke finner svarene du trenger, ta kontakt din nærmeste tillitsvalgt eller hovedtillitsvalgt, som du finner på Min side. Du kan også kontakte ditt fylkeskontor. Sykepleierstudenter kan kontakte NSF Student.  

Spørsmål og svar om korona og arbeidsvilkår

  • Mange lurer på om man nå får 200% tillegg på all overtid man jobber i kommunen etter avtalen om utvidede overtidsarbeid som NSF har inngått med KS, Oslo kommune og Virke rett før jul. Det er viktig å merke seg at dette er en sentral avtale som forutsetter at lokale parter blir enige om å ta den i bruk.

    Avtalen som er inngått er en såkalt rammeavtale. Det betyr at avtalen gir lokale parter (NSF og kommune/virksomhet) mulighet til å inngå en avtale på de vilkår rammeavtalen angir – om partene lokalt blir enige om det.
    Situasjonen når det gjelder bruk av pandemi- og vaksinerelatert overtid er ulik fra kommune til kommune. I noen kommuner kan det være at en av partene – eller begge – ikke ser behovet for lokal avtale. I så fall er det tariffavtalens bestemmelser for overtidsgodtgjøring – og arbeidsmiljølovens bestemmelser for hvor mye overtid den enkelte kan jobbe – som er gjeldende for den kommunen.

    Årsaken til overtid avgjør overtidstillegget


    Avtalen som er inngått har altså som forutsetning at overtidsarbeidet må være begrunnet i pandemien eller vaksinasjonsarbeidet.

    Er det ikke overtidsbruken begrunnet i pandemi eller vaksinasjon er det tariffavtalens bestemmelser som avgjør størrelsen på overtidstillegget.
    Det er arbeidsgiver som avgjør hvorvidt overtiden er koronarelatert eller ikke, men om du som medlem er uenig i arbeidsgivers vurdering bør du ta saken opp med din lokale tillitsvalgte.
    Et eksempel på koronarelatert overtid kan være at en sykepleier faller og brekker foten, og tilgjengelig tilkallingsvikar sitter i karantene da vedkommende er nærkontakt. Da vil annen sykepleier måtte gå overtid som følge av pandemiens smittevernstiltak.

  • Hvis ditt arbeidssted er ett av de som har inngått avtale om utvidet kompensasjon i forbindelse med koronapandemien, så er det disse satsene for merarbeid/overtid på helg og høytid som gjelder. Det er ikke alle steder hvor det er inngått slike avtaler, da gjelder hovedtariffavtale/overenskomst. Men det kan være at det er inngått lokale avtale hos deg som ikke er omfattet av disse sentrale avtalene.

  • Nei man er ikke pliktet til å ta telefonen i fritiden med mindre du er omfattet av en bakvaktsordning.

  • Har man allerede jobbet 300 timer og det ikke finnes en avtale, så kan man ikke det. Man er ikke forpliktet til å påta seg mer overtidsarbeid/merarbeid dersom man har jobbet opp til maks og det ikke finnes annen avtale.

  • Er man kun tilkallingsvikar, er man ikke forpliktet til det.

  • Nei dette er ikke lov.

  • Dersom du har en arbeidsavtale som er begrenset til dagarbeid, kan ikke arbeidsgiver uten videre endre dette og pålegge deg å arbeide turnus. Situasjonen med koronapandemien vil kunne gi arbeidsgiver saklig grunn for å gjennomføre en midlertidig endring av din arbeidsavtale fra dagarbeidstid til turnus, gjennom en såkalt endringsoppsigelse. I utgangspunktet vil du ha rett til å arbeide i din dagarbeidstidsstilling i oppsigelsestiden, som normalt vil være 3 måneder. Som følge av situasjonen, bør du gå i dialog med arbeidsgiver om å akseptere endringen, uten at arbeidsgiver må gå veien om en endringsoppsigelse. Dere må da bl.a. bli enige om hvor raskt endringen skal iverksettes, varigheten av en slik endring og hvilken kompensasjon du evt. skal motta for de ulemper det medfører for deg å få endret arbeidstiden med kortere varsel enn det du ville hatt rett til dersom du hadde mottatt en endringsoppsigelse.

  • Utgangspunktet er at arbeidsgiver som normalt, innenfor styringsrettens grenser, har mulighet til omdisponere sine ansatte. Det er ikke slik at den erklærte krisen grunnet koronaviruset i seg selv gir arbeidsgiver en utvidet adgang til å gjøre store endringer i et arbeidsforhold, men følgende av covid-19, f.eks. bortfall av arbeidsoppgaver, økt bemanningsbehov grunnet pasientøkning m. m kan gi grunnlag for midlertidige endringer. Det må altså være en god (saklig) grunn til at de konkrete endringene gjøres. Endring av arbeidssted kan også gjøres midlertidig i enkelte tilfeller når det er gode grunner for det.

    Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig gå i dialog med tillitsvalgte og berørte arbeidstakere dersom slike endringsbehov skulle oppstå. Arbeidstakers helsemessige og sosiale forhold, må tas hensyn til før slike endringer eventuelt iverksettes.

  • Ja. Situasjonen rundt koronaviruset kan gi grunnlag for å pålegge overtid og merarbeid etter arbeidsmiljølovens regler.

    Overtidsarbeid godtgjøres på vanlig måte etter tariffavtalens bestemmelser. Les mer om overtid, merarbeid og forskjøvet arbeidstid.

    Ta kontakt med din tillitsvalgte dersom du har spørsmål om dette.

  • Nei. Fleksitid er en frivillig ordning som gir den enkelte arbeidstaker anledning til å selv disponere sin arbeidstid innenfor fleksitidsavtalens rammer. Dersom arbeidsgiver pålegger arbeidsoppgaver på den enkelte, og dette medfører arbeid utover daglig og/eller ukentlig arbeidstid, så er dette overtid – ikke fleksitid. Det er mange som opplever en økt arbeidsbelastning i forbindelse med koronakrisen. Det er viktig å avklare med arbeidsgiver hvilke arbeidsoppgaver skal prioriteres og når disse skal utføres, slik at det er klart om overtid pålegges eller ikke.

  • Ja. Arbeidsgiver kan kreve at du tar koronatest. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 9-4 (2), der alternativ c i bestemmelsen gir adgang til testing for å verne om liv og helse.

    Testing bør skje i arbeidstiden, og dersom det ikke er mulig må arbeidsgiver betale overtid for den tiden du bruker på fritiden for å teste deg.

  • Det er ingen juridisk plikt å sette seg selv i uhensiktsmessig fare. Arbeidsgiver har ikke har lov til å be ansatte behandle pasienter med påvist eller mistenkt covid-19, uten egnet smittevernutstyr. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å sørge for at det er smittevernutstyr tilgjengelig, slik at sykepleiere kan gjøre jobben sin. Se Arbeidstilsynets informasjonsside om dette.

    Hvis du opplever mangel på smittevernutstyr, brudd på smittevernloven eller arbeidsmiljøloven, bør du melde dette som avvik og ta kontakt med verneombud og tillitsvalgt. 

    Folkehelseinstituttet har følgende råd om smittevernutstyr i kontakt med covid-19 pasienter:

    SARS-CoV-2 smitter primært gjennom dråpesmitte og kontaktsmitte. Det anbefales at pasienten legges på kontaktsmitteisolat med forgang.

    Luftsmitteisolat og/eller luftsmitteregime må vurderes individuelt, avhengig av luftveissymptomer og/eller behov for aerosolgenererende prosedyrer. Dersom isolat ikke er tilgjengelig, må pasienter legges på enerom med eget bad og toalett, eventuelt kohortisoleres.

    Følgende rutiner anbefales:
    Helsepersonell som går inn i rommet til pasienten skal bruke følgende beskyttelsesutstyr: 

    • Kirurgisk munnbind (type II eller IIR)
    • Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller og visir)
    • Frakk med lange ermer
    • Hansker

    Åndedrettsvern (FFP3 eller FFP2) benyttes dersom pasienten isoleres etter luftsmitteregime eller aerosolgenererende prosedyrer skal gjennomføres.

    Vurder bruk av hette (hårbeskyttelse) i situasjoner hvor det er fare for direkte tilsøling av håret som ved nær kontakt med pasienter som hoster kraftig, og ved prosedyrer som medfører fare for sprut av infeksiøst materiale, eksempelvis aerosolgenererende prosedyrer.

  • Det er frivillig å la seg vaksinere, og arbeidsgiver kan derfor ikke kreve at du tar vaksinen. Dersom arbeidsgiver vurderer at det er uforsvarlig å la deg som uvaksinert arbeide med dine nåværende arbeidsoppgaver/pasientgruppe, så kan det være grunnlag for å endre dine arbeidsoppgaver eller å omplassere deg til et annet arbeidssted. Se mer om denne vurderingen. Dette må arbeidsgiver i så fall først drøfte med tillitsvalgte før en ev. omplassering kan skje.

    Du vil ha krav på å beholde din grunnlønn ved omplassering. Vær oppmerksom på at man ikke uten videre har krav på ulempetillegg dersom ny stilling ikke utløser slike tillegg.

    Les veilederen fra Helsedirektoratet om vaksinering av helsepersonell.

  • Arbeidstakere med andre deltidsstillinger kan ikke pålegges å la være og jobbe i sin(e) andre jobb(er). Har de fått godkjenning til å ta biarbeid, så kan ikke dette trekkes tilbake. Hovedarbeidsgiver må forholde seg lojalt til at arbeidstaker har inngått en bindende arbeidskontrakt med en annen arbeidsgiver.

    Noe annet kan være tilfeller der arbeidstaker kun har en tilkallingskontrakt med en annen arbeidsgiver. I disse tilfellene har ikke arbeidstaker en kontrakt som pålegger arbeidstaker å si ja til vaktene, og det er da kun allerede avtalte vakter som skal gjennomføres. I slike tilfeller kan arbeidstakeren pålegges merarbeid for hovedarbeidsgiveren sin. 

    Et annet hensyn i dette tilfellet er behovet for reduksjon av smitterisiko grunnet arbeid i flere virksomheter. Helsedirektoratet har nå gått ut med en anbefaling om at ansatte ikke bør jobbe på flere sykehjem, for å hindre smittespredning. Dette antas å også gjelde der man jobber på sykehjem og sykehus. Om man blir pålagt å kun arbeide på ett sted, og dette er mulig for arbeidstaker og aksepteres av biarbeidsgiver, så må det forventes at arbeidsgiver tilbyr arbeid som dekker opp for dette.

  • Ja, karantene er gyldig fravær og i de aller fleste tilfeller vil du ha rett på enten lønn eller sykepenger. Legen vurderer rett til sykemelding. Du må gi beskjed til arbeidsgiveren din om at du er i karantene, hvor lenge denne varer og ev. endring i smittestatus.

    Utgangspunktet er at en arbeidstaker har rett til sykepenger dersom en lege vurderer at vedkommende må holdes isolert som følge av koronavirus smitte. Dette gjelder også hvis legen ikke vet sikkert om vedkommende faktisk er smittebærer. NAV kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse når det gjelder smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. Se mer om dette på NAVs hjemmesider.

    Når en ansatt i karantene har rett til sykepenger må arbeidsgiver betale sykepenger for alle dagene som faller i arbeidsgiverperioden.

    Arbeidstakere som på eget initiativ velger å holde seg hjemme, og som ikke selv er smittet eller antas å være smittet av koronaviruset etter vurdering fra lege, har ikke rett til sykepenger.

    Arbeidstakere som er i en risikogruppe for å utvikle alvorlig sykdom som følge av koronasmitte må gå i dialog med arbeidsgiver for å finne løsninger. Hver konkret sak må vurderes for seg med utgangspunkt i hvor farlig sykdommen er for den enkelte, og hvor stor risikoen for smitte faktisk er. Med utgangspunkt i myndighetene råd om å unngå reiser og anbefaling om bruk av hjemmekontor der det er mulig, så vil dette løse problemet for mange.

    Dersom en arbeidstaker - på tross av helsemyndighetenes karanteneforskrifter velger å reise, vil arbeidsgiver kunne nekte å utbetale lønn eller bestride rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det vil i stedet kunne avtales ferie, avspasering eller ulønnet permisjon.

    Dette er nå vedtatt av Stortinget:

    • Arbeidstakere har fortsatt rett til full sykelønn.
    • Arbeidsgivere betaler bare lønn de første tre dagene ved korona-relatert sykefravær. Nav tar regningen fra dag 4.
    • Det er mulig å få sykepenger i inntil ett år.
    • Egenmelding godtas i 16 dager, det kreves ikke sykemelding.
  • Nei. 

    Forbudet mot utenlandsreiser for helsepersonell ble opphevet fra og med 7. mai. 2020.

    Arbeidsgiver kan ikke nekte deg å reise bestemte steder på fritiden, men utenlandsreiser frarådes fremdeles, og personer som har vært i såkalt "rødt land" må i karantene ved hjemkomst. Ved hjemkomst fra "gult land" utenom Norden, anbefaler Helsedirektoratet at helsepersonell testes før man har kontakt med pasienter eller brukere og at pasientkontakt unngås inntil negativ test foreligger, jf. Brev til alle landets helsepersonell av 20. juli 2020 og reiseråd fra FHI.

    Det betyr at du må vurdere om det er helt nødvendig å reise til utlandet, og også hvordan arbeidssituasjonen kan bli påvirkes av denne reisen. Personer som bryter myndighetenes reiseråd og må i karantene når de kommer tilbake til Norge, kan bli nektet sykepenger.

  • Det globale reiserådet ble avviklet 1. oktober, men innfører nå reiseråd for enkeltland. Disse finner du på UD sine nettsider.

    Husk at innreisebestemmelser kan endres raskt. Sjekk nøye informasjon om gjeldende bestemmelser i det landet du ønsker å reise til og hvilke bestemmelser som gjelder ved innreise i Norge.

    Nyttige smittevernråd ved utenlandsreiser finner du HER 

    Oversikt over innreisebestemmelser i Norge finner du HER

    For ansatte som reiser til et land uten karanteneplikt ved utreise, men som i løpet av oppholdet opplever at landet pålegges karanteneplikt, så har de rett til sykepenger i hht. «Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien.» (se bestemmelsen lenger ned i svaret). Ansatte som har reist/oppholdt seg i land/områder som også ved utreise har vært underlagt karantene, kan imidlertid nektes sykepenger i karantenetiden.

    § 3-1.Rett til sykepenger på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom

    Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 gjelder tilsvarende der medlemmet må være borte fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom.

    Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger.

    Retten gjelder bare så langt fraværet fører til tap av pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 8-3.

  • Ja, ferieloven gir adgang for arbeidsgiver til å endre innvilget ferie, "når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder". Vilkårene er imidlertid strenge, og det må foretas en konkret vurdering av om disse er oppfylt, men koronasituasjonen kan være et slikt vilkår.

    Du har uansett krav på at tre uker av ferien avvikles i hovedferieperioden (1. juni – 30. september).

    Endring skal drøftes med arbeidstaker først, og du har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt. Dersom arbeidsgiver endrer ferien, skal evt. kostnader som følge av avlysning dekkes.

    De sentrale tariffavtalene gir ingen adgang til at det kan inngås avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte sykepleier om å kompensere den avtalefestede ferien i penger. Dersom dette skal kunne gjøres, må det først inngås en tariffavtale mellom NSF sentralt og den enkelte arbeidsgiverorganisasjon. Slik avtale er ikke inngått.

    Arbeidsgiver kan kreve at du avvikler avtalt ferie, selv om du ikke kan reise som planlagt pga. koronasituasjonen.

  • Hvis du må i preventiv karantene under ferieavviklingen, uten at du samtidig er syk, så har du rett på sykmelding etter midlertidig forskrift. Imidlertid har myndighetene presisert at man da ikke har rett til å få ferien utsatt etter ferieloven § 9, slik man har ved ordinær sykdom.

    Dersom årsaken til at du må i preventiv karantene er smitteeksponering på jobb, så er det NSFs oppfatning at arbeidsgiver må ta ansvar og utsette ferien uavhengig av ferieloven § 9. Dette vet vi at også gjøres ved flere virksomheter. Adgangen til å benytte seg av feriefritiden uten karantenerestriksjoner er viktig for at formålet med ferie skal kunne oppfylles. Ta kontakt med arbeidsgiver dersom en slik situasjon skulle oppstå og krev ferien utsatt. Dersom dette ikke etterkommes, så ta kontakt med tillitsvalgte som kan bistå deg.

    Er du karantene fordi du er syk, har du på vanlig måte rett til å få det samme antall feriedager utsatt til senere samme år (så lenge man er i EU-/EØS-området). Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

  • Du finner oppdatert informasjon om dette på DNBs nettside. For å melde inn en skade/be om refusjon, kan du gjøre det her. Har du flere spørsmål kan du også kontakte NSFs Forsikringskontor enten på tlf. 994 02 409, valg 2 eller på epost: forsikring@nsf.no.

  • De aller fleste som blir smittet av koronaviruset blir helt friske. Likevel er det viktig at de som blir smittet sørger for god dokumentasjon med én gang smitte er påvist i tilfelle du skulle få varig skade. Ta vare på prøveresultater/epikriser og få en bekreftelse fra arbeidsgiver på at du har arbeidet opp mot covid-19-pasienter. Beskriv gjerne situasjonen der det kan tenkes du er blitt smittet. Dersom det er mistanke om at en spesiell pasient har vært smittekilden, bør dette forklares nærmere. Skyldes smitten at du er blitt hostet på eller andre mer konkrete hendelser, f.eks. manglende smittevernutstyr, er det viktig å beskrive hendelsen i detalj i skademeldingen.

    Sørg for at det skrives en intern skademelding/avviksmelding. I tillegg må smitten meldes NAV som yrkessykdom dersom du mener du har fått en varig skade etter smitten. Det er arbeidsgivers ansvar å melde skaden til NAV, men dersom det likevel ikke blir gjort må du selv sørge for det. Fristen for å melde til NAV er 1 år.

  • Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen bør du kontakte lege for vurdering og råd.

    Les mer på Folkehelseinstituttets nettsider om når du skal oppsøke lege.

    Send inn bivirkningsmelding ved mistanke om sammenheng mellom en reaksjon og et legemiddel, både når det gjelder en pasient og deg selv. Meldeskjema finner du på melde.no

  • NSF har sykepleiere og advokater som gir juridisk bistand i forbindelse med yrkessykdom, herunder veiledning for hvilke rettigheter den enkelte kan ha krav på.

    Godkjent yrkessykdom vil kunne gi rettigheter både fra NAV og fra forsikringsselskapet som arbeidsgiver har tegnet yrkesskadeforsikring hos.

    Yrkesskadeordningen er en standardisert erstatning som skal sette den enkelte i samme økonomiske stilling som før yrkessykdommen, og som om yrkessykdommen aldri hadde inntruffet.

    Den enkelte vil også kunne melde inn krav vedrørende vaksinasjonsskade til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Det vil likevel ikke gis dobbel erstatning for samme skade, sett at vedkommende oppfyller vilkårene for erstatning etter flere rettsgrunnlag.

    Sørg for å få meldt din vaksinasjonsskade som yrkessykdom både til NAV og til forsikringsselskapet som arbeidsgiver har for de ansatte. Det er i utgangspunktet din arbeidsgiver som skal melde dette inn, men dersom din arbeidsgiver ikke inngir melding om yrkessykdom bør du selv sørge for dette.

    Skulle du trenge juridisk bistand i forbindelse med din yrkessykdomssak, så ta kontakt med NSF lokalt.

  • Helsedirektoratet anbefaler arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten å forsøke så langt som mulig å skjerme ansatte i risikogrupper og gravide mot smitte. Gravide arbeidstakere har, som alle andre, krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 4. Gravide kan ha økt risiko for alvorlige forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som for eksempel av influensa. Man vet foreløpig ikke om dette gjelder for sykdommen covid-19. Føre-var-prinsippet må legges til grunn. Dersom du jobber med slike pasienter, må du be arbeidsgiver om å få tilrettelegging i din stilling for å unngå smitterisiko.

    Arbeidstilsynet har en egen side om korona. Her omtales ulike problemstillinger. Det er inngått avtaler som gir arbeidsgiver anledning til å iverksette arbeidstidsordninger som avviker sterkt fra de alminnelige reglene. Arbeidstilsynet omtaler arbeidstid slik: For sårbare grupper av arbeidstakere, som for eksempel gravide og kronisk syke, må arbeidsgiveren være spesielt nøye med forsvarlighetsvurderingen for å unngå at de ansatte blir syke eller skadet på grunn av arbeidet. Disse gruppene tåler i utgangspunktet ikke like lange arbeidsdager som friske ansatte. Arbeidsgiver må også være spesielt forsiktig med utstrakt bruk av nattarbeid for disse gruppene.

    Dersom du er i en arbeidssituasjon som uroer deg grunnet manglende tilrettelegging, bør du ta kontakt med fastlegen for vurdering. Fastlegen kan i slike tilfeller f.eks. benytte seg av avventende sykmelding. Avventende sykmelding er en beskjed til arbeidsgiver om at sykmelding kan unngås dersom arbeidet tilrettelegges.

    Dersom tilrettelegging på arbeidsplassen ikke er mulig, skal den gravide/helseutsatte tas ut av arbeid så lenge situasjonen er slik. Den som er gravid vil i et slikt tilfelle ha rett til svangerskapspenger og sikres etter tariffavtalen full lønn fra arbeidsgiver. For andre med utsatt helse vil det være sykmelding som gjelder.

    For øvrig har Folkehelseinstituttet lagt ut følgende informasjon om gravide og koronaviruset.  
    En artikkel nylig publisert i forskning.no gir også gode råd.

  • Retten til ammefri er lovfestet. For at dette skal oppheves, må det skje gjennom vedtak etter helseberedskapsloven. Det er ikke fattet et slikt vedtak på nåværende tidspunkt.

  • Vi er kjent med at helsepersonell nektes å bruke omsorgsdager fordi arbeidstaker jobber i virksomhet med samfunnskritisk funksjon. Vi mener at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kan nekte helsepersonell å ta ut omsorgsdager. 

    Det er gjort mange endringer i omsorgsordningen i koronaperioden, og fra 1. juli ble kvoten nullstilt, slik at du har på ny rett til uttak av ordinær kvote etter denne datoen.

  • Situasjonen med koronaviruset gir ikke automatisk grunnlag for permittering. At ansatte blir satt i karantene gir eksempelvis ikke saklig grunnlag for permittering. Det er kun sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere, dvs. at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke har relevante arbeidsoppgaver i virksomheten.

    Bortfall av pasientgrunnlag eller arbeidsoppgaver grunnet koronarestriksjoner vil for eksempel være et saklig grunnlag. Grunnen til permittering skal altså ha en direkte årsak til hvorfor arbeidsplassen legger ned driften.  Permitteringer og varsler om dette skal gis skriftlig og de skal være individuelle.

    Gjeldende permitteringsordninger finner du beskrevet på denne nettsiden.

  • Ja. Vi har tidligere svart at alderspensjonister som jobber ekstra i helsesektoren i forbindelse med covid-19, kan gjøre dette på ordinære lønnsvilkår uten å tape pensjon. Dette gjelder også AFP-pensjonister.

    Endringene gjelder frem til 1. juli 2022. Uførepensjonister kan ikke jobbe ekstra etter disse bestemmelsene.

    I arbeidsavtalen bør det fremgå at dette arbeidet skal lønnes etter ordinære lønnsvilkår og ikke som pensjonistlønn.

    Dersom du vil lese mer om bakgrunnen for innføring av disse bestemmelsene i sykepleierpensjonsloven se Prop. 53 LS (2019-2020) fra side 39

    Proposisjonen om forlengelsen til 1 juli 2021 uttaler blant annet; "Det er fra enkelte reist spørsmål om arbeid i helsesektoren som ikke er direkte relatert til covid-19 arbeid, men som likevel er et bidrag i pandemihåndteringen, også faller inn under unntakene.

    Departementet mener at det må kunne utvises et visst skjønn i å vurdere om arbeid faller inn under unntakene eller ikke, og viser i den forbindelse til at årets influensavaksinering kan være et svært viktig tiltak for å sette helsevesenet i stand til å håndtere den pågående pandemien."

    Her er proposisjonen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-32-l-20212022/id2890368/?ch=1

    Her er proposisjonen om forlengelsen til 1.januar 2022: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-186-l-20202021/id2846350/

    Her er proposisjonen om forlengelsen til 1 juli 2021: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-2-l-20202021/id2767202/
    I proposisjonen omtales et av Unios høringsinnspill: «Unio mener det er behov for å avklare hva «arbeid i forbindelse med covid-19» faktisk innebærer ut over henvisningen til lov om helsemessig- og sosial beredskap bokstavene a, b og c. Departementet mener slik avklaring må skje i dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker"

  • Ja, det er viktig at du inngår en arbeidskontrakt med arbeidsgiver som innebærer at du har alle vilkår og rettigheter som andre arbeidstakere i virksomheten, bl.a. lønn etter evt. tariffavtale og at du er dekket av arbeidsgivers forsikringer.

  • Ja, men kun hvis dette bestemmes gjennom forskrift av departementet som krisetiltak i kraft av helse- og sosialberedskapsloven. Dersom dette skjer, er det en forutsetning at det er faglig forsvarlig å la deg arbeide, blant annet med tanke på fravær fra yrket.

  • NAV har utarbeidet en nettside med spørsmål og svar for selvstendige næringsdrivende knyttet til koronakrisen. Se deres nettside på denne lenken.

Spørsmål og svar fra sykepleierstudenter

  • Hvis du ikke finner svarene du trenger på denne siden, ta kontakt med NSF Student. Gjelder det forsikringer, ta kontakt med vårt forsikringskontor.  

  • Praksissteder kan ikke nekte studenter arbeid ved siden av på generelt grunnlag. Dette har tidligere statsråd i Kunnskapsdepartementet, Henrik Aasheim, også uttalt i Stortingets spørretime.

    NSF har likevel forståelse for at det i området med økt smittepress av pasientsikkerhetshensyn må utvises varsomhet, og derfor må settes inn midlertidige tiltak. Vi oppfordrer derfor til at studenter i slike områder går i konkret dialog med praksisstedet for å finne løsninger. En løsning for dem som er avhengig av ekstra inntekt under studiet kan være å arbeide ved praksisstedet midlertidig dersom det er mulig. Det kan også tenkes andre løsninger knyttet til testing m.m som kan gjør at praksis og arbeid kan kombineres. Det kan selvfølgelig også være at studentens arbeidsforhold ikke medfører en reell økt smittefare, og da kan ikke en nekt av å arbeide aksepteres.

    Vi får imidlertid dessverre tilbakemeldinger på at mange studenter likevel nektes arbeid ved siden av praksis. NSF Student har dermed tatt kontakt med noe som kalles «Knutepunktet». På initiativ fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ble det 18. mars opprettet en egen kontaktperson for universitets- og høyskolesektoren, for de regionale helseforetakene og for kommunene. Disse skal bidra til god koordinering mellom helsetjenestene og universitetene og høyskolene, og er det som omtales som knutepunktet.

    Disse har bedt NSF student om å samle inn informasjon om konkret hvilke helseforetak som nekter studentene å arbeide ved siden av, slik at de kunne forsøke gjøre noe med situasjonen. Representantene i Knutepunktet kom ikke til å ta dette på et nasjonalt nivå, men de hadde såpass høytstående stillinger i ulike foretak at de kunne ta det regionalt og lokalt.

    NSF student ber derfor om at studenter som er i en pågående eller nært forestående praksisperiode der problemstillingen har oppstått, selv henvender seg til nsfstudent@nsf.no med følgende opplysninger:

    • Hvilken kommune/helseforetak det gjelder
    • Spesifiser gjerne hvilken avdeling det er (så spesifikt som du selv er komfortabel med)
    • Hvem som har gitt informasjonen om nekt (ikke navn - men stillingstittel). OBS! Vi har taushetsplikt.
    • Inkluder printscreen av de beskjedene studenten har fått (dersom du har det)

    Merk: Dersom studenten sender inn en sak på dette temaet må de være komfortable med at vi bruker deres eksempel når vi jobber videre med saken. Da vil navn på kommune/helseforetak fremkomme, og eventuelt navn på skole.

    Husk at det er trygt å henvende seg til oss. Vi navngir ikke studenter som henvender seg til oss.

  • Du finner oppdatert informasjon om dette på DNBs nettside. Har du flere spørsmål kan du også kontakte NSFs Forsikringskontor.

Gode lenker for helsepersonell

Nyttige veier videre

Nyheter